NINA-forskere organiserer telling av krykkjereir i kolonier langs kysten av Troms og Finnmark. Resultatene skal brukes til å måle hvordan fugleinfluensaen påvirker bestanden av den truede måkearten.
Oversiktsbilde av krykkjekolonien på Ekkerøy i Finnmark. Bildet skal brukes til å kartlegge hvor mange reir krykkja har brukt i årets hekkesesong, for så å sammenligne resultatene med foregående år og de neste årene. Foto: Knut-Sverre Horn
Fugleinfluensaen herjer langs norskekysten, og særlig har den dødelige sykdommen gått ut over krykkja i Finnmark. Mer enn 12 000 døde krykkjer er samlet inn og registrert bare i Øst-Finnmark. Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) ønsker å finne ut hvilken effekt fugleinfluensaen har på bestandene, og det å telle reir i koloniene kan gi nyttig informasjon.
Sammenligner bilder mellom år
– Vi tar bilder i fuglekolonier for å se hvor mange reir som har vært i bruk under årets hekking. Når vi teller igjen neste år, ser vi endringen i antall okkuperte reir og dermed hvordan bestanden er blitt berørt av fugleinfluensaen, forteller NINA-forsker Tone Kristin Reiertsen.
Resultatene vil også bli sammenlignet med tidligere tellinger i de samme krykkjekoloniene. I områder som betegnes som nøkkellokaliteter gjennomføres tellinger årlig i regi av overvåkingsprogrammet SEAPOP. I kolonier ut over disse er det lite materiale å sammenligne med de siste ti årene, og derfor er det nyttig å få kartlagt situasjonen nå.
I år startet krykkjene å legge egg i månedsskiftet april-mai, mens de første tilfellene av fugleinfluensa hos krykkje ble registrert nesten to måneder seinere. Krykkjene var altså lenge i koloniene før sykdommen slo ut.
Kan bli kategorisert som kritisk truet
– Utbruddet av fugleinfluensa er noe vi tar svært alvorlig, og vi trenger mest mulig data for å kartlegge situasjonen. Krykkja som art er allerede kategorisert som sterkt truet, men etter sommerens massedød er det sannsynlig at den kan havne i kategorien kritisk truet, sier Reiertsen.
En svært høy andel av bestanden er allerede døde, og det vil nok vises i antallet som går til hekking de neste årene. I nøkkellokalitetene overvåkes også overlevelse hos voksne ved å lese av ringer på merkede fugler. Det forventes at den store dødeligheten også gjenspeiles i dette arbeidet, selv om koloniene rammes ulikt.
Får hjelp av lokale aktører og SNO
Nylig organiserte NINA, ved hjelp av lokale aktører og Miljødirektoratets feltapparat Statens naturoppsyn (SNO), tellinger i krykkjekolonien på Ekkerøy utenfor Vadsø i Finnmark for å dokumentere situasjonen der. Det ble tatt oversiktsbilder av kolonien, og i tillegg mer detaljerte bilder av reirene. Ved å sammenstille disse, får forskerne en oversikt over antall reir som er brukt, og dermed hvor mange par krykkjer som gikk til hekking i 2023.
Lignende kartlegginger blir nå gjort i et titalls kolonier langs kysten av Troms og Finnmark. Dette kommer i tillegg til registreringene av døde fugler i regi av de aktuelle kommunene, statsforvalterne og Mattilsynet.
Les mer hos Miljødirektoratet: Overvåker krykkjene i Øst-Finnmark
Kontakt:
Geir Helge Rødli Systad
Tone Kristin Reiertsen
Lenker:
www.seapop.no
Fugleinfluensa | Mattilsynet