Arter som krysser landegrenser, trenger grenseløs kunnskap og forvaltning. Derfor møtes eksperter på gjess i Tromsø.
De europeiske gåsebestandene som overvintrer på kontinentet og i Storbritannia drar gjennom flere land før de ankommer sine hekkeplasser i arktiske strøk. De fleste bestandene er i vekst, og siden gjessene foretrekker mat som bonden produserer har landbruksnæringen utfordringer.
At det blir flere gjess påvirker også andre arter og vegetasjonen på den arktiske tundraen, og utgjør en trussel for flysikkerheten ved flere flyplasser. En vellykket forvaltning innebærer derfor at flere land og interesser må samarbeide.
Plattform
I 2016 ble den Europeiske Gåseforvaltningsplattformen etablert for å sikre bærekraftig forvaltning av bestandene av kortnebbgås, grågås, hvitkinngås og taiga sædgås. Det hele er et initiativ under FN og Bonn-konvensjonens Vannfuglavtale, og 15 medlemsland, EU-kommisjonen og interesseorganisasjoner er med.
Miljødirektoratet er Norges besluttende myndighet og NINAs seniorforsker Ingunn Tombre er norsk fagekspert i planarbeidet.
Forvaltningsplanene følger et såkalt adaptivt forvaltningsprinsipp. Det innebærer at det til enhver tid skal brukes oppdatert kunnskap i forvaltningen, brukergrupper skal kunne komme med innspill og beslutninger tas etter brede diskusjoner.
Norge er vertsland for det årlige møtet som i 2024 i Tromsø 18.-20. juni, og som arrangeres av Miljødirektoratet
I forkant av møtet, den 17.juni, arrangeres en såkalt Task Force Day, der det blant annet arrangeres et åpent webinar om migrerende gåsebestander og klimaendringer. Dette webinaret kan en melde seg på her.
| Artikkelforfatter | Helge M. Markusson / Framsenteret |