NINA-forsker Annette Taugbøl disputerte fredag, etter å ha skrevet en doktorgrad om hvordan stingsild tilpasser seg vann med ulikt saltinnhold.
I NINA er Annette Taugbøl mest kjent for å jobbe med frosk og salamander. Men ved siden av den vanlige jobben har hun gjort ferdig en doktorgrad ved Universitetet i Oslo om en helt annen art som lever i vann: trepigget stingsild.
– Jeg har blant annet studert hvordan trepigget stingsild tilpasser seg ulike saltinnhold i vann og hvordan saltinnholdet påvirker hvordan de ser ut, forteller Annette Taugbøl.
Inntok ferskvann etter istiden
Stingsild fra havet invaderte tusenvis av ferskvann etter istiden. Og mens slektningene som forble i havet har lite variasjon i utseendet, og beinplater langs hele siden av kroppen, fikk stingsilda i ferskvann mye større variasjon i utseende, og kun plater på fremre delen av kroppen.
Men den kan fortsatt klare seg fint i saltvann. Ett av flere funn fra doktorgradsarbeidet, er at det ikke koster stingsilda mye å gjøre de nødvendige reguleringene når omgivelsene endrer saltinnhold (salinitet). Saltvann kan imidlertid være et hinder for å føre slekta videre. Taugbøl fant nemlig også ut at spermiene til ferskvannsstingsilda ikke kan svømme direkte i saltvann, men trengte noen dagers tilvenning til saliniteten, mens spermiene til saltvannsstingsilda kan svømme i både ferskvann og saltvann . Det kan du lese mer om her.
Totalt har hun i løpet av doktorgradsarbeidet publisert ni vitenskapelige artikler som belyser evolusjonære prosesser hos den tilpasningsdyktige stingsilda.
Tilbake til amfibier og miljøDNA
Med doktorgraden i boks, vender Taugbøl tilbake til det daglige arbeidet med amfibier og amfibiesykdommer. Mye miljøDNA blir det også framover.
– Ja, nå er tilpasninger til ulike saltkonsentrasjoner i vann for én art byttet ut med studier av hele artssamfunn i dammer ved å kun samle inn vannprøver (!). Det at alle arter skiller ut litt DNA til omgivelsene sine gjør at vi kan kartlegge tilstedeværelsen av mange arter samtidig, og ved å bruke data fra flere dammer spredt i landskapet med ulik påvirkning fra mennesker skal jeg forsøke å finne ut av hva vi kan forvente av biodiversitet i ulike dammer, avslutter Taugbøl.
Faktaboks: Et liv i ferskvann vs. et liv i saltvann.
Tilpasning til et liv i ferskvann fra et i saltvann har skjedd flere ganger i evolusjonens historie. Saltvannsfisk og ferskvannsfisk har den samme konsentrasjonen av salter i cellene, og for å opprettholde et stabilt indre miljø mot ulike saliniteter i miljøet rundt, må fiskene regulere salt- og ioneinnholdet. En saltvannsfisk har lavere saltkonsentrasjon mot det saltere havet, og vil derfor lekke vann til omgivelsene, noe som vil føre til at den tørker ut om den ikke drikker mye vann og aktivt skiller ut de ekstra saltene. For en ferskvannsfisk er det motsatt, her går vann passivt inn i fisken som er saltere enn omgivelsene sine, slik at det ekstra vannet må skilles ut via vannholdig urin og salter må aktivt tas opp for å unngå at fisken sveller opp. Det er fortsatt kunnskapsmangel rundt hvilke genetiske og fysiologiske prosesser som endres når ulike fiskearter endrer salinitet. (Fra sammendraget i doktorgradsavhandlingen til Taugbøl)