Levende organismer i elver, bekker og innsjøer er truet. Ny forskning viser at biologisk mangfold økte i Europa fra slutten av 1960-tallet og frem til 2010. Etter 2010 har forbedringen stoppet opp.
Prøvetaking av bunndyr i Atna. Foto: Knut Andreas Eikland / NINA
Å bevare det biologiske mangfoldet i ferskvann er avgjørende for et godt økosystem. Blant annet hjelper et godt økosystem til med å filtrere vannet, altså holde vannet rent.
− Det positive er at vi klarte å gjøre noe frem til år 2010. Vi kan se tilbake på dette og intensivere disse tiltakene. Da er det håp om at det kan gå rett vei, sier Gaute Velle, forsker i NORCE.
Hvis ikke vi gjør noe, kan konsekvensene bli alvorlige.
− Vi kan få dårligere vannkvalitet, redusert biologisk mangfold og mindre rent vann, sier Velle.
I samarbeid med et stort internasjonalt team har forskere fra NORCE, NIVA og NINA undersøkt tilstanden og utviklingen av bunndyrs biologiske mangfold i Europas elver og innsjøer. De har analysert omfattende datasett fra 1816 europeiske lokaliteter. Resultatene er publisert i tidsskriftet Nature.
− Slike store undersøkelser, som baserer seg på lange tidsserier fra mange lokaliteter spredt over større områder, er helt avgjørende for å få et nyansert bilde av endringene i naturen, sier NINA-forsker Knut Andreas Eikland.
Bunndyr gir svar
Forskere bruker bunndyr for å si noe om tilstanden til ferskvann. Bunndyr er smådyr som lever på bunnen, blant steiner, i slammet eller mellom vannplantene i bekker, elver og innsjøer og er svært viktig for det biologiske mangfoldet og for økosystemenes funksjon. Bunndyrene er sensitive for endringer i miljøet, og er derfor viktige indikatorer for forurensing, miljøbelastning og klimaendring, og kan fastsette økologisk tilstand. Utbredelsen av bunndyr er blant annet avhengig av bunnforhold, strømningsforhold, forurensning, giftstoffer og oksygeninnhold i bunnvannet.
Noen av bunndyrene du kan finne i ferskvann. Foto: Arnstein Staverløkk / NINA.
Stagnert etter 2010
Studien viser at biologisk mangfold i elvesystemer fra 22 europeiske land har økt betydelig over en periode fra 1968 til 2010. Men denne positive trenden har stagnert siden 2010 og mange vassdrag klarer ikke å regenerere seg fullt ut.
Forskerne finner at mangfoldet av bunndyr økte sakte mot 2010 som følge av gode avbøtende tiltak for å hindre forringelse av natur, spesielt etablering av vannrensingsanlegg. Men tiltak etter 2010 klarer ikke å hindre tap av biologisk mangfold. Vi bruker masse ressurser på å fikse disse økosystemene, men vi er i ferd med å ikke klare det lenger.
− Skal vi øke naturmangfoldet igjen, må vi restaurere natur. Et viktig tiltak vil være å gjenåpne stengte vannveier og fjerne sperringene i dem. Vi må også sørge for å utbedre fysiske forhold og vannveienes kontakt med kantsonen. På den måten bedrer vi forholdene for arter som lever i vann, samtidig som vi får bedre flyt mellom elvene og områdene omkring, sier NIVA-forsker Jes Jessen Rasmussen.
Menneskelig press mot naturen
Elver og innsjøer er påvirket av menneskelig aktivitet og er blant de økosystemer som er mest truet av tap av biologisk mangfold.
− Resultatene fra undersøkelsen viste blant annet at økingen i bunndyrmangfoldet fram til 2010 var mindre i områder som var under sterk menneskelig påvirkning, sier Thomas Jensen, seniorforsker i NINA.
Aktiviteter som truer økosystemene er urbanisering, landbruk, plantevernmidler og andre giftstoffer, vannregulering og vannkraft, flomvern, infrastruktur i form av veier og kraftledninger, sur nedbør, gruvedrift og klimaendringer.
Det brukes derfor mye ressurser på å hindre tap av biologisk mangfold i ferskvann. Det er ikke lenger nok å bevare natur, vi må også restaurere det som er ødelagt.
Mange bekker små
Vi bygger ut bit-for-bit, og tenker at bare et hus eller en vei ikke ødelegger naturen. Men den samlede belastingen fører til tap av viktig natur og friluftslivsområder.
− Vi må stoppe nedbyggingen, og restaurere ødelagte elver og bekker for å gjenopprette det biologiske mangfoldet. Når vi restaurerer ikke bare 100 meter av en bekk, men 10 000 steder samtidig, så er vi på riktig vei, sier Velle.
Data 40 år tilbake
De deltakende norske instituttene har god kompetanse på bunndyr og hvilke miljøbetingelser som skal være til stede for at disse artene skal ha livskraftige bestander. Noen av de norske lokalitetene som inngår i undersøkelsen har vært overvåket fra begynnelsen av 80-tallet.
− Vi jobber blant annet med restaurering av vassdrag der målsettingen er at menneskelig aktivitet skal kunne kombineres med gode miljøbetingelser for liv, sier Velle.
EUs vanndirektiv
På europeisk nivå er det satt i gang en rekke tiltak for å bevare økosystemet, blant annet gjennom et eget rammedirektiv for vann, hvor medlemslandene har forpliktet seg til å overvåke ferskvann og arbeide for å bruke vannressursene på en bærekraftig måte. Norges ratifisering av EUs rammedirektiv for vann gjennom den norske vannforskriften i 2006 har bidratt til å videreføre og øke overvåkingsaktivitet av ferskvann i Norge.
Rammedirektivet for vann er et av EUs viktigste og mest omfattende miljødirektiv innen vannforvaltning. Målet med direktivet er å sikre felles europeisk vannpolitikk for bærekraftig bruk av vannressurser, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann.
Les hele artikkelen i Nature
De norske dataserier som er brukt i undersøkelsen er innsamlet med støtte fra norske miljømyndigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.
| Artikkelforfatter | Veronica Helle (NORCE) |