Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Smittsomme sykdommer kan skape uforutsette problemer for fjellreven. Nå har forskere kartlagt virus, bakterier og parasitter som utgjør en trussel mot bestandene i Fennoskandia.

Her er sykdommene som kan true fjellreven
Forskere har kartlagt 33 sykdommer som utgjør en trussel mot fjellreven. De beskriver også mulige tiltak for å bekjempe sykdommene. Foto: Craig Jackson, NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 26 mars 2025

I en fersk rapport er 33 sykdommer rangert etter hvor stor risiko de utgjør for fjellreven. Mulige tiltak beskrives for hver sykdom.

– Det kan være aktuelt å iverksette tiltak når sykdom truer fjellrevbestanden, enten det er i form av økt dødelighet, nedsatt evne til å reprodusere seg eller om vi observerer dårlig allmenntilstand, sier seniorforsker Nina E. Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Noen av de største truslene er smittsom leverbetennelse, valpesyke, rabies, parvovirus og skabb. Vurderingen omfatter både den frittlevende bestanden og revene som holdes på Oppdal knyttet til Avlsprogrammet for fjellrev.

Skabb er en av de sykdommene som utgjør størst trussel mot fjellreven. Foto: Viltkamera.nina.no

Skabb er en av de sykdommene som utgjør størst trussel mot fjellreven. Foto: Viltkamera.nina.no

Trenger å bygge opp kunnskap

Solid kunnskap er en forutsetning for å kunne gjennomføre tiltak. Det dreier seg om løpende overvåking av helsetilstanden til dyr i Norge og utlandet, målrettet overvåking av helsa til viltlevende fjellrev og rødrev og undersøkelser av fjellrev som blir funnet døde eller syke. Over tid vil disse dataene danne et godt kunnskapsgrunnlag.

– Vi kan rette inn tiltak for å beskytte fjellreven på flere måter: Mot den aktuelle bestanden, andre arter eller miljøet. For eksempel kan vi forebygge ved å vaksinere og behandle dyr, iverksette hygienetiltak, innføre restriksjoner på ferdsel eller avlive dyr som enten er syke eller mottakelige for sykdom, forteller Andrea Miller.

Hun er førsteamanuensis og veterinær ved Universitet i Innlandet (INN) og har hatt ansvar for den omfattende sammenstillingen av kunnskap i rapporten.

Samler prøver fra fjellrev og rødrev

Eide og Miller poengterer at vi fortsatt vet lite om sykdom hos fjellrev i Norge og resten av Fennoskandia. Det skal NINA og INN, sammen med norske, svenske og finske kolleger gjøre noe med. Arbeidet har fått midler fra programmet Interreg Aurora.

Prosjektet Felles Fjellrev har nå begynt å samle inn prøver både fra fjellrev og rødrev. Hensikten er å se på forekomst av flere av de sykdommene vi anser å utgjøre den største trusselen for fjellreven, forteller Miller, som etter hvert også skal analysere innsamlet materiale.

Sykdom kan få store konsekvenser

Fjellreven er en sterkt truet art på det norske fastlandet og i Sverige, og den er kritisk truet i Finland. I 2000 var det så få som 40-60 voksne fjellrev igjen i Fennoskandia.

Gjennom avlsprogrammet for fjellrev er det lagt ned et stort arbeid for å bevare arten, og i dag er det om lag 600 voksne individer i Fennoskandia. Likevel er det et stykke igjen til fjellreven er i stand til å klare seg uten hjelp. Fortsatt er delbestandene små og relativt isolerte. Sykdom kan føre til at delbestander reduseres raskt og uten forvarsel. Det kan potensielt få store konsekvenser for arbeidet med å bevare fjellreven i Norge og Fennoskandia.

Valper døde av leverbetennelse

Sist sommer døde fire valper i avlsstasjonen for fjellrev på Oppdal av smittsom leverbetennelse. Den gangen var fagfolkene som jobber med fjellrev raskt ute med tiltak. De syke dyrene, og resten av valpene i samme hegn ble isolert og fikk tilsyn av veterinær.

– Slik unngikk vi spredning av smitte på avlsstasjonen, forteller Marianne W. Furnes, veterinær i NINA.

Rapporten beskriver hvordan beredskapen mot helsetrusler hos fjellrev kan styrkes og organiseres. Forskerne foreslår å utnevne en veterinærfaglig ansvarlig som har helseovervåking hos fjellrev som en del av sitt daglige arbeid, ei gruppe som skal gi faglige råd når det oppstår helsetrusler og et forvaltningsutvalg som gir vurderinger om aktuelle tiltak. Eventuelle tiltak besluttes og gjennomføres av Miljødirektoratet.

Les rapporten Risikovurdering av helsetrusler hos fjellrev i Norge og forslag til beredskapsplan(er)

Kontakt for rapporten: Andrea Miller

Kontakt for fjellrevarbeidet: Nina E. Eide og Marianne W. Furnes

Les mer om fjellrev på nina.no og Felles Fjellrev

Aktuelle saker:

Fire fjellrevvalper døde ved avlsstasjonen

Mistanke om skabb på fjellrev

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: