Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Den blodsugende parasitten hjortelusflue beveger seg stadig nordover i landet. Nylig ble den oppdaget i Orkland kommune i Trøndelag.

Hjortelusflua har spredt seg til Trøndelag
Denne hjortelusflua ble funnet i Orkland kommune i Trøndelag i slutten av september. Den blodsugende parasitten sprer seg stadig nordover. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 7 oktober 2024

Forskere ber om at personer som driver med håndtering og ettersøk av skadet og dødt hjortevilt på vegne av kommunene registrerer funn i appen Fallvilt. Andre interesserte kan rapportere funn i Artsobservasjoner, og da er det viktig å dokumentere med bilder.

– Vi har ventet på at hjortelusflua skulle gjøre sitt inntog også vest for vannskillet. Nå er det ikke lenger noen tvil om at tiden er kommet, sier seniorforsker Vebjørn Veiberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Hjortelusflua ble påvist første gang i Norge i Halden i 1983. Parasitten suger blod og bruker hjortedyr som verter, men kan også angripe mennesker og husdyr. På Østlandet er parasitten så plagsom at mange lar være å jakte, plukke sopp og bær eller gå på tur i skogen i svermingstida på høsten.

Bekreftet funn av hjortelusflue

Veiberg ble oppringt av en bekymret leder i Agdenes storviltråd, Oddvar Inge Størdal, i slutten av september. Han fryktet at jegere i området hadde funnet hjortelusflue. Størdal leverte noen eksemplar til NINA, hvor forskerne bekreftet mistanken.

– Dette er ille. Hjortelusflua ble tilfeldigvis oppdaget på en felt elgokse. Vi vet ikke noe om tettheten av hjortelusfluer her, men den er sett to andre plasser i jaktfeltet mitt også, forteller Størdal.

Registrer med bilde i Fallvilt-appen

Hjortelusflue er utvilsomt en plage for viltet, og også for folk som ferdes i skogen. Bortsett fra det, vet forskerne lite om hva det vil bety at parasitten sprer seg rundt i landet. Nå er det mulig for personer som driver med håndtering og ettersøk av skadet og dødt hjortevilt på vegne av kommunene å registrere funn av hjortelusflue, flått og elg i Hjorteviltregisteret gjennom appen Fallvilt. Fallvilt vil si alle dyr som dør utenom jakt.

– Per i dag har vi ikke midler til å undersøke effekten hjortelusflue har på hjortedyr, men vi ønsker å følge med på hvordan utbredelsen endrer seg. Vi ber derfor om at funn blir registrert i Fallvilt-appen, og helst med bilde av hjortelusflua de har oppdaget. Hjortelusfluer funnet nord for Dovre vil vi svært gjerne ha tilsendt nå som dette er nytt i disse områdene, forteller seniorforsker Christer Moe Rolandsen i NINA.

Stikker og suger blod

Hjortelusflua er tradisjonelt sett blitt betraktet som plagsom, men ufarlig for dyr og mennesker, ifølge Veterinærinstituttet. Den finner en vert og kaster vingene. Hjortelusflua er hardfør og ubehagelig å få på seg og kan stikke og suge blod.

Så langt er det registrert svært få hjortelusfluer nord for Dovre. Det har også hersket usikkerhet om det faktisk har vært hjortelusflue eller en annen art. I noen tilfeller har funnet vist seg å være fuglelusflue.

Kan komme i Sett og skutt

Å få tilsendt bilder eller eksemplarer av arten vil gjøre det lettere for forskerne å slå fast hvilken art det faktisk dreier seg om. Det er diskutert å gi jegere mulighet til å registrere hjortelusfluer funnet på dyr som felles under jakta i Sett og skutt-appen.

– På sikt kan vi få inn data som forteller mer om hvordan hjortelusflua påvirker dyrenes velferd. I Finland, som har hatt hjortelusflue lenger enn i Norge, har den spredt seg så langt nord som omtrent ved Bottenviken ikke langt unna polarsirkelen. Her ble det for noen år siden også gjennomført en studie som i stor grad tydet på at elgen syntes å tolerere denne parasitten ganske godt, sier Rolandsen.

Les mer om hjortelusflue hos Veterinærinstituttet

Les mer om hjortelusflue hos Folkehelseinstituttet

Kontakt:

Vebjørn Veiberg

Christer Moe Rolandsen

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: