Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Data fra den DNA-baserte overvåkingen av jerv viser at mange individer etablerer seg i relativt kort avstand fra oppvekstområdet, men begge kjønn kan spre seg over store områder.

Hvor langt sprer unge jerver seg etter at de blir født?
Illustrasjonsfoto jerv: Kjartan Trana/Norsk institutt for naturforskning
Tekst: Jan Arne Stokmo. Publisert: 5 juli 2024

I Skandinavia blir de aller fleste jervungene født i februar og første halvdel av mars. I det første leveåret er ungene stort sett sammen med mora eller i hennes hjemmeområde, men etter ett års tid forlater de fleste oppvekstområdet. Hittil har det vært lite kunnskap om hvor de da tar veien.

Nå har forskere i NINA, Rovdata og Sveriges lantbruksuniversitet gjort en omfattende jobb med å studere spredningsmønsteret til jerv. Studien er gjort i et prosjekt for Miljødirektoratet, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Målet var å få mer kunnskap om hvor unge jerver i Skandinavia etablerer seg etter at de har forlatt fødereviret.

Nytt slektstre for jerv

Forskerne har brukt genetiske data fra den årlige DNA-baserte overvåkingen av jerv i Norge, Sverige og nordlige deler av Finland. Disse DNA-prøvene har blitt analysert med ekstra genetiske markører for å kunne identifisere foreldrene. Det har resultert i et stort slektstre for jerv i Skandinavia. 

Forskerne har også brukt stedet der DNA-prøvene er registrert til å undersøke hvor unge jerver og foreldrene har oppholdt seg. Dette for å se hvor de ble født, og hvor de etablerte seg og fikk unger.

– Studien har gjort det mulig å følge nesten 700 jerver fra fødsel til første kjente sted for reproduksjon. Dette er et helt unikt datasett på spredningsadferd hos jerv, forteller Oddmund Kleven, prosjektleder for studien hos Rovdata.

Den nye studien gir viktig kunnskap til blant annet forvaltningen av jerv i Norge, siden spredningsadferd hos arter er en viktig biologisk prosess som påvirker både genflyt og sammensetningen i bestanden.

Ble i samme region

Mange av jervene etablerte seg i samme forvaltningsregion som de ble født, men forskerne observerte også spredning mellom alle nærliggende regioner i Norge og Sverige.

– Vi fant at unge tisper sprer seg i snitt (median) 22 kilometer fra fødereviret, mens unge hanner sprer seg 64 kilometer. Det betyr at de fleste jervene ikke etablerer seg langt fra hjemmeområdet til sine foreldre, sier Jenny Mattisson, forsker i NINA.

Figuren viser avstand (i kilometer) mellom oppvekstområde og etableringsområde for unge hanner og tisper. Unge jervtisper (rødt) etablerer seg oftere i nærheten av oppvekstområdet, men begge kjønn kan etablere seg langt fra stedet de ble født. Figur: Norsk institutt for naturforskning

Gikk over 600 km

Samtidig var det flere unge jerver som tilbakela lange distanser før de etablerte seg.

– Den unge tispa som spredde seg lengst (Ind3688) gikk 632 kilometer, fra Fauske i Nordland fylke til Alvdal kommune i Innlandet. Den unge hannen som spredte seg lengst (Ind1520) gikk 696 kilometer. Han ble født i Røros kommune i Trøndelag og etablerte seg i Kiruna kommune i Norrbottens län i Sverige, fortsetter hun.

Arver leveområdet til mor

Forskerne så en tydelig forskjell mellom unge hanner og tisper. Tispene etablerte seg oftere i nærheten av området hvor de ble født. 
Sannsynligheten for at jerven holdt seg innenfor en radius på 10 kilometer varierte mellom regioner, og var betydelig høyere for tispene enn for hannene.

– Som hos bjørn ser vi at unge hunnjerver gjerne etablerer seg nært sitt fødeområde. En viktig forskjell fra bjørnen er at jerven er sterkt territoriell og kan kun bli i hjemmeområdet hvis det er ledig plass, avslutter Kleven.

Åpner for nye studier

Resultatene fra prosjektet og det unike slektstreet for jerv åpner opp for en rekke nye studier på jerv i Skandinavia. 

Les hele rapporten her:
Mattisson, J. Brøseth, H. Spong, G. & Kleven, O. 2024. Spredningsmønster hos jerv i Skandinavia. NINA Rapport 2471. Norsk institutt for naturforskning

Fakta om prosjektet:

  • For første gang er store mengder data fra DNA på jerv koblet sammen til et slektstre for den skandinaviske bestanden.
  • Det har gjort det mulig å studere hvor langt unge jerver vandrer før de etablerer seg og får valper for første gang.
  • Målet med dette prosjektet har vært å øke kunnskapen om jervens vandringsmønster fra fødested til etablering av yngleområde i Skandinavia.
  • Kunnskap om spredning og etablering av unge jerver er viktig blant annet fordi spredning av gener er av stor betydning for arters mangfold og overlevelse.
  • Prosjektet ble tildelt av Miljødirektoratet, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

Kontaktpersoner:

Oddmund Kleven, forsker i Rovdata, mob. (+47) 416 69 452
Jenny Mattisson, forsker i Norsk institutt for naturforskning, +47 404 52 829

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: