Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

I prosjektet «Norge i rødt, hvitt og grått» samarbeidet NINA-forsker Zander og et journalistteam fra NRK om å kartlegge nedbygd natur i Norge. Det banebrytende samarbeidet vant i går Forskningsrådets innovasjonspris.

NINA-forsker Zander Venter og NRK-journalister vant Forskningsrådets innovasjonspris
Vinneren av Forskingsrådets innovasjonspris i 2024 gikk til et innovativt samarbeid mellom aktører som ofte har kontakt, men som sjelden samarbeider; forskere og journalister. Foto: Jonatan Hiis Ånestad
Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 27 november 2024

Forskningsrådet deler hvert ut innovasjonsprisen til noen som har brukt forskning strategisk i innovasjonsarbeidet sitt. I år gikk prisen til seniorforsker Zander Venter i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og NRK-journalistene Mads Støstad, Ruben Solvang, Anne Linn Kumano-Ensby og Su Thet Mon. Gjennom prosjektet «Norge i rødt, hvitt og grått», samarbeidet Venter med journalistene om å avdekke endringer i arealbruk gjennom bruk av satellittbaserte kart og kunstig intelligens.

– Jeg er veldig rørt over anerkjennelsen. Det var selvfølgelig et team, inkludert mine kolleger i NINA, som gjorde det mulig. NINAs kompetanseutviklingsordning og kultur rundt samarbeid, åpenhet og fleksibilitet var grunnleggende for at jeg kunne gjennomføre saken med NRK, sier en glad Zander Venter.

Image

Norunn Myklebust, direktør i NINA, gleder seg også over prisen:

– Gratulerer Zander! Gratulerer også til NRK og til kollegene i NINA! Kombinasjonen kompetanse, kreativitet og mot sammen med grunnbevilgning gir innovasjoner! 

Juryen begrunner valget av vinner slik:

«Vinnaren av Forskingsrådets innovasjonspris i 2024 går til eit unikt og innovativt samarbeid mellom aktørar som ofte har kontakt, men som sjeldan samarbeider, nemleg forskarar og journalistar.

Ved hjelp av satellittbaserte kart og kunstig intelligens (KI) har vinnarane kartlagt, studert, følgt og presentert arealbruk i Noreg i perioden 2017–2022.

Dette er første gong det har komme fram så omfattande og detaljerte data om miljøendringar i Noreg. Kunstig intelligens og opne satellittdata frå ESA vart eit avgjerande verktøy i å prosessere dei enorme datamengdene som låg i satellittbileta, og dette gjorde det mogleg å visualisere endringar i landskap og areal. Dei prisvinnande journalistane gjorde dei oppsiktsvekkjande dataa synlege: Noreg har mista minst 79 kvadratmeter natur per minutt dei siste fem siste åra.

Journalistane formidlar ikkje berre forskingsfunn, men har jobba saman med forskarane for å skape og analysere data, noko som markerer eit skifte i korleis datadrivne historier blir produserte og formidla.

Datasettet har vore ope tilgjengeleg, og publikum vart inviterte til å bidra med å verifisere og supplere funn. Dette demokratiserer forskinga og gir høve til å delta aktivt, noko som er sjeldan i både forsking og journalistikk.  
Kommunikasjonen av forskingsfunna har skapt eit veldig folkeleg engasjement og har gitt over ein million sidevisningar og over 1800 artiklar i norske medium som viser til prosjektet direkte.

Ved å kombinere langsiktig forsking og vitskaplege tilnærming, nye teknologiar og journalistisk historieforteljing, har vinnarane sett ein ny standard for bruk av opne data, KI, samarbeid på tvers av fagområde og folkeforsking. Prosjektet viser ikkje berre potensialet KI har innanfor natur- og miljøovervaking, men også viktigheita av å gjere metodane og funna på forskingane tilgjengelege for avgjerdstakarar og allmenta. »

Les hele saken om prisutdelingen på nettsiden til Forskningsrådet.

Les mer om historien bak tallene og hvordan teamet jobbet  (nyhetssak fra nina.no)

Norge i rødt, hvitt og grått (NRK)
 

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: