Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

En stor undersøkelse avdekker nå en positiv utvikling for dyreplankton i tidligere forsurede innsjøer.

Opptur for dyreplankton i tidligere forsurede innsjøer
I NINAs undersøkelse brukes krepsdyrplankton for å vurdere effektene av forsuring. Disse lever både i de åpne vannmasser og, som her, i strandsonen av innsjøer. Foto: Knut Andreas Eikland, NINA.
Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 11 september 2023

Forsuring har vært en av de mest omfattende miljøbelastningene i Norge og deler av Nord-Europa siden starten på 1900-tallet, noe som har gått utover mange vannlevende planter og dyr. Mangfoldet har blitt kraftig redusert, og noen arter har blitt utryddet lokalt. Heldigvis har internasjonale avtaler med mål om å minske utslipp av nitrogen- og svovelforbindelser redusert forsuringen, og elvene og innsjøene har blitt mindre sure. Hvorvidt situasjonen har bedret seg for livet i innsjøene, har vi imidlertid ikke kunnet si noe generelt om, da vi kun har hatt varierende resultater fra enkeltinnsjøer.

– Nå kan vi slå fast at utviklingen for dyreplankton i tidligere forsurede innsjøer er positiv, noe som også er positivt for hele innsjøøkosystemet, forteller seniorforsker Ann Kristin Schartau, som koordinerer den nasjonale overvåkingen av innsjøer i Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

Sammen med kolleger i NINA har hun undersøkt et stort datamateriale på krepsdyrplankton fra 142 norske innsjøer som er sårbare for forsuring.

Dataene spenner over 24 år. Målet var å undersøke endringene i disse krepsdyrsamfunnene over tid, og å sammenligne mønstre i endringer mellom ulike typer innsjøer, forteller hun.

– Ved å bruke data fra mange innsjøer som dekker et stort område over lang tid, får vi et overordnet bilde av situasjonen, forteller hun.

Resultatene er nylig publisert i Global Change Biology.

Fakta: Krepsdyrplankton som miljøindikator

Krepsdyrplankton har en sentral rolle i innsjøers økosystem. Som beitere på planteplankton holder de algemengden nede, samtidig som de selv er viktig mat for fisk og andre dyr i innsjøene. I den norske innsjøovervåkingen inngår krepsdyr både fra de åpne vannmasser og fra gruntvannsområdende, mens andre studier vanligvis kun har fokusert på arter som lever i de åpne vannmassene. Hele 70% av alle krepsdyrarter (vannlopper og hoppekreps) i norske innsjøer finnes på grunt vann, gjerne i områder med vannvegetasjon. Overvåking av flere arter og ulike leveområder gjør at vi lettere kan fange opp miljøendringer. Krepsdyrplankton har vist seg å være godt egnet også for å overvåke effekten av andre påvirkninger, som tilførsler av næringssalter (eutrofiering) og klimaendringer.

 

Noen innsjøtyper kommer seg raskere enn andre

Hvor raskt innsjøer kommer seg etter forsuring, både kjemisk og biologisk, avhenger av innsjøtype, viser studien.

– Hvor raskt den positive utviklingen skjer, varierer med kalk- og humusinnhold i innsjøene, forteller Schartau.

Endringene er svakest i svært kalkfattige innsjøer med høyt humusinnhold. Disse er naturlig sure, samtidig som de har mottatt mye sur nedbør. Slike forskjeller viser viktigheten av å overvåke ulike innsjøtyper og innebærer også at ulike forvaltningstiltak kan være aktuelle i ulike innsjøer.

Økosystemet i mange små skogs- og fjellsjøer i Norge har vært negativt påvirket av forsuring. Foto: Gaute Velle, NORCE.

Økosystemet i mange små skogs- og fjellsjøer i Norge har vært negativt påvirket av forsuring. Foto: Gaute Velle, NORCE.

Liten påvirkning fra andre faktorer i de undersøkte innsjøene

Innsjøene som er undersøkt er innsjøer som er særlig sårbare for forsuring, og hvor forsuring tidligere har vært, og til dels fremdeles er, et problem. Innsjøene ligger i tynt befolkede områder med lite landbruk og arealnedbygning, og de er derfor lite påvirket av andre miljøbelastninger. Det gjør at forskerne har kunnet studere effektene av redusert forsuring spesifikt.

– Det å ha lange tidsserier med overvåkingsdata fra ulike lokaliteter gjør det mulig å fange opp endringer i naturen og knytte det til ulike påvirkninger selv om mange miljøforhold virker sammen, forklarer Schartau.

Les artikkelen

Kontakt: 
Ann Kristin Schartau
Francesca Pilotto

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: