Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Livet leker i avlsstasjonen for fjellrev på Sæterfjellet i sommer. Etter to magre år fikk seks av sju par totalt 34 valper, og to av de nybakte foreldrene har en spesiell historie.

Seks av sju fjellrevpar fikk valper i avlsstasjonen
Denne krabaten har vært gjennom helsesjekken og er blitt øremerket. Kommende vinter skal fjellrevvalpen settes ut for å bidra til å styrke bestanden av et av Norges mest truede pattedyr. Foto: Kristine Ulvund, NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 18 juli 2024

– I år er vi kjempefornøyde med å ha fått over 30 valper, og det er bra at det er så mange kull også. Særlig med tanke på at tre av parene er nye, sier forsker Kristine Ulvund i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Ekstra artig er det at to av fjellrevene som har bidratt til økningen i bestanden er blitt sendt til avlsstasjonen i Oppdal med friske og verdifulle gener utenfra. En hann født på Varangerhalvøya i Finnmark gikk i ei felle beregnet på rødrev som skulle merkes. Ei tispe fra Kjølifjellet / Sylane i Trøndelag var på bytur da hun ble fanget på Byneset i Trondheim.

Henter mat til valpene

– Hannen har vi observert hyppig etter at valpene kom. Han er en flink pappa som står klar til å hente mat til valpene når det er fôring, og etterpå står han oppå hiet og passer på, forteller Ulvund.

Forskerne har tilbragt den siste uka med fjellrevene på Sæterfjellet. Valpene har fått en helsesjekk og er blitt øremerket.

En fjellrevvalp puttes ned i sekken til veterinær Marianne Furnes og leder for avlsprogrammet Craig Jackson. Den skal veies og sjekkes for eventuelle sykdommer. Foto: Kristine Ulvund, NINA

En fjellrevvalp puttes ned i sekken til veterinær Marianne Furnes og leder for avlsprogrammet Craig Jackson. Den skal veies og sjekkes for eventuelle sykdommer. Foto: Kristine Ulvund, NINA

Stor variasjon mellom årene

De fire siste årene har antall valper født i Avlsstasjonen variert betraktelig. 2021 var et bra år, med 33 valper fordelt på 6 kull. 2022 var helsvart, med null kull. Grundige undersøkelser viste at revene ikke fikk i seg nok B1 vitamin gjennom fôret. I fjor var det lettelse over at 4 kull ga totalt 11 valper, mens det i år altså er registrert 34 valper.

Ett av kullene kan du følge direkte her

– Det er vanskelig å peke eksakt på hva som gir et godt år i avlsstasjonen. Blant annet er det avhengig av at parene vi setter sammen trives i lag. I år hadde bare to av de seks drektige tispene fått valper før, og vi kan ikke forvente at de skal greie å fostre opp like mange valper som de som vet hva dette går ut på. Samtidig lover det godt for framtida at vi har så mange førstegangsfødende, sier NINA-veterinær Marianne Furnes.

34 fjellrever er født i avlsstasjonen på Sæterfjellet i sommer. Craig Jackson, Kristine Ulvund og Marianne Furnes fra NINA er kjempefornøyde med resultatet. Foto: Craig Jackson.

34 fjellrever er født i avlsstasjonen på Sæterfjellet i sommer. Craig Jackson, Kristine Ulvund og Marianne Furnes fra NINA er kjempefornøyde med resultatet. Foto: Craig Jackson.

Friskere med nye gener

Tanken bak avlsprogrammet, og avlsstasjonen for fjellrev på Sæterfjellet i Oppdal, er å styrke delbestandene av fjellrev rundt om i Norge. Etter hvert som fjellreven etablerer seg på flere steder, vil den geografiske avstanden mellom delbestandene minke. Det vil gjøre det lettere for revene å vandre mellom delbestandene og utveksle gener. Så langt har avlsprogrammet for fjellrev satt ut over 450 fjellrever i ni fjellområder i Norge.

– Det betyr mye for populasjonene ute i det fri at vi kan sette ut valper fra Sæterfjellet. At vi får flere rever fra ulike kull å sette ut i år, gjør at vi får spredt flere gener. Det gir oss også flere valgmuligheter for hvor vi skal sette ut rever, for å få best mulig effekt, sier Ulvund.

Ellers er 2010 rekordåret så langt i avlsstasjonen. Da ble det merket 70 valper, fordelt på 8 kull.

Avlsprogrammet for fjellrev driftes av NINA og er finansiert av Miljødirektoratet.

Følg ett av kullene på Sæterfjellet direkte

Les mer om avlsprogrammet for fjellrev på Nina.no

Hør podkasten Fjellreven – tøff men truet

Kontakt:

Craig Jackson

Kristine Ulvund

 

ArtikkelforfatterNINA
Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: