Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Et bredt sammensatt lag arbeider nå for å utvikle verktøy som kommunene kan bruke til å synliggjøre naturkunnskap når de skal ta avgjørelser om hvordan arealene skal brukes.

Skal gjøre det enklere for kommunene å bruke naturkunnskap i beslutninger
Foto: Juliet Landrø.
Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 7 november 2024

Nedbygging og andre endringer i hvordan vi bruker arealene rundt oss er den viktigste påvirkningsfaktoren på naturmangfold.  Her har derfor kommunene virkelig muligheter til å utgjøre en positiv forskjell når de legger planer for hvordan arealene i kommunen skal brukes.

Likevel viste en evaluering av arealplanlegging i norske kommuner at naturen ofte taper for andre hensyn. En av hovedgrunnene var at de mangler gode nok verktøy til å vurdere summen av alle virkningene. 

– Spørsmålet vi har stilt oss er hvordan vi kan få naturkunnskapen synlig og anvendbar i kommunale beslutningsprosesser, forteller Erik Stange, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han og NINA-kollega Vegar Bakkestuen deltar i et forsknings og utviklingsprosjekt etablert av KS, hvor Miljødirektoratet, Kommunal- og distriktsdepartementet, fylkeskommunene, forskere og konsulenter samarbeider med kommunene for å videreutvikle areal- og naturregnskap som er til nytte i kommunal planlegging. 

Kart viser den samlede belastningen på naturen

I første omgang er hovedfokuset til forskerne i prosjektet å synliggjøre den samlede belastningen av menneskelig aktivitet. Det vil de gjøre gjennom kart som på en tydelig måte formidler til hvilken grad naturen har blitt påvirket av menneskelig aktivitet, og hvordan graden av påvirkning fordeler seg på de økosystemene som finnes i kommunen.

– De utkastene vi har vist fram har blitt møtt med stor begeistring. Vi får tilbakemelding på at kartene er intuitive, og at oppløsningen og detaljgraden er nyttige, forteller Stange. 

I dag leveres kart med naturkunnskap fra en rekke ulike aktører som i mange tilfeller unnlater store arealer som ikke ansees for å ha verneverdi. Det er et stort behov for heldekkende kart som kan samle informasjonen på en måte som kan brukes i kommunal planlegging, i tillegg til å også synliggjøre små flekker av hverdagsnatur bedre enn tidligere metoder gjør.

Sterkt lag med KS i førersetet

Stange ser på det som en tillitserklæring at KS er med på laget.

– KS skal ha ros for at de sitter i førersetet for å gjøre naturkunnskapen mer tilgjengelig i kommunenes arbeid, og på et tidlig tidspunkt i beslutningsprosessen til kommuneplanen, sier Stange.

I tillegg til KS, Miljødirektoratet, Kommunal- og distriktsdepartementet og fylkeskommunene, har Stange og kollegene med seg Asplan Viak fra konsulentbransjen.

– Asplan Viak kan mye om utvikling av arealplaner, og hjelper oss med å finne hvordan naturkunnskap kan formidles på en måte som møter behovene for beslutningene som må bli tatt. Til sammen er vi et lag som spiller hverandre gode, sier Stange.

Les mer: Breitt samarbeid for å utvikle areal- og naturreknskap (nettsak fra KS)

Kontakt: Erik Stange
 

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: