Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Veier, landbruk og mikro- og minikraftverk er bygget ut i verna elver i hele Norge. Nå skal forskerne i NINA på oppdrag fra NVE kartlegge hvor store inngrep som er gjort og hvilke naturverdier vi egentlig har igjen verna i vassdrag.

Skal kartlegge inngrep i verna vassdrag i Norge
Forra i Trøndelag er ett av vassdragene som er verna. Foto: Tonje Aronsen, NINA.
Tekst: Juliet Landrø. Publisert: 2 oktober 2024

– Det er få vassdrag i Norge som ikke er bygget ut til kraftproduksjon, så de som er igjen representerer viktige verdier for samfunnet, sier prosjektleder Børre Dervo i Norsk institutt for naturforskning, NINA.

Det er over 50 år siden 390 vassdrag først ble vernet for å unngå at de ble bygget ut til vannkraftproduksjon. Hensikten var å beskytte naturverdier og andre verdier som kulturminner og friluftsinteresser i og langs elvene. 

– Vi skal blant annet lage et verktøy som kartlegger hvilke verdier som finnes i disse vassdragene, inkludert en måte å måle omfanget av veier, kraftledninger, stier og andre inngrep, sier Dervo.

Skal sjekke om de verna elvene er «representative»

Da elvene ble vernet på 1980- og 90-tallet var mange av de største vassdragene i Norge allerede bygget ut til vannkraft.     

– Formålet med vernet var først og fremst å ta vare på et representativt utvalg av vassdragsnaturen i Norge, sier Dervo.

Et viktig kriterium for vernet var uberørt natur. Derfor ligger mange av vassdragene som ble vernet i fjellområder og skog, langt unna byer og tettsteder. I mange av vassdragene er det gjort undersøkelser for å kartlegge artsmangfold, geologiske verdier, urørthet, friluftsliv og kulturmiljø.

– Vi vet egentlig ikke så mye om hvor omfattende inngrepene er i vassdragene og hva som er dagens status på de verdiene som ble kartlagt på vernetidspunktet, sier Dervo.

Forskerne vil derfor bruke en kombinasjon av data fra tidligere rapporter,  geologiske kart, feltundersøkelser og modellering for å lage en totalvurdering over hvilke typer vassdrag som er vernet, og hvor store inngrep som er gjort. Den oversikten skal knyttes til digitale kartløsninger og være lett tilgjengelig for forvaltningen og andre interesserte. En viktig del av oppgavene vil også være en evalueringen av ordningen og de rikspolitiske retningslinjene for de verna vassdragene.

– Målet er å få en oversikt over hvilke typer natur vi faktisk har tatt vare på i elvene, og om det er noen naturtyper som er dårlig representert blant de vernede vassdragene, sier Dervo.

Oppdragsgiver er NVE – Norges vassdrags- og energidirektorat, og oppdraget gjennomføres i samarbeid med Geo-Økologisk forskningsgruppe (GEco) ved Naturhistorisk Museum (UiO) og skal bidra til å videreutvikle kartleggingssystemet Natur i Norge (NiN). 

Kontakt:

Børre Dervo, forsker i NINA

ArtikkelforfatterNINA
Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: