Ved å kombinere etablert overvåking, fjernmåling, kunstig intelligens og maskinlæring, har forskere utviklet nye indikatorer for å måle den økologiske tilstanden til naturen.
Foto: Anders Kolstad / NINA.
God helsetilstand i naturen er selve grunnlaget for en rekke ulike naturgoder samfunnet vårt er avhengig av. For å måle naturens helsetilstand må vi utvikle indikatorer som måler dette, det vil si den økologiske tilstanden.
Tidligere er den økologiske tilstanden vurdert i hav, Arktis, fjell og skog (se Miljødirektoratets nettsider). NINA med samarbeidspartnere har nå, på oppdrag fra Miljødirektoratet, undersøkt mulighetene for å utvikle indikatorer for våtmark, semi-naturlig mark og naturlig åpne områder under skoggrensa.
– Vi har sett på mulighetene for å bruke etablert overvåking, fjernmåling kombinert med kunstig intelligens og maskinlæring, forteller Signe Nybø, som har ledet prosjektet.
Forskerne har utarbeidet et nasjonalt myrkart, prøvd ut metoder for beregning av karbonlager i myrjord, ferdigstilt kart over inngrep fra infrastruktur i 2002, 2012, 2022, utviklet metoder for å måle effekter av nedbør og temperatur på vegetasjon, samt utviklet en rekke andre indikatorer.
– Vi har også sett på behov for bedre kunnskapsgrunnlag for naturlig åpne økosystemer under skoggrensa som er biologisk viktige områder for en rekke økosystemtjenester til samfunnet vårt, sier Nybø.
Tilstandsregnskap er et element i naturregnskapet. Norge forventes å skulle rapportere på dette til EU i 2026. NINA har, med innspill fra NIBIO og NIVA, vurdert hvordan tilstandsindikatorer som samles inn gjennom arbeidet med vannforskriften og fagsystem for økologisk tilstand, kan inngå i denne rapporteringen.
Les mer om fagsystem for økologisk tilstand.
Les Miljødirektoratets pressemelding.
Rapporter om utvikling av indikatorer:
| Artikkelforfatter | Norsk institutt for naturforskning |