Fjorder og isbreer i Hornsund og Van Mijenfjorden på Svalbard har fått plass på lista over geologiske landemerker med stor betydning for å forstå jordas historie. Natur-restaureringa av Svea-gruva bidro til at området kom gjennom nåløyet.
Indre del av Van Mijenfjorden. Paulabreens skiller lagunen fra fjorden. I forgrunnen ligger Svea. Foto: Ove Haugen 2023.
– Dette viser at store restaureringsprosjekter er viktig for å sikre og bevare verdensarven, sier seniorforsker Dagmar Hagen i Norsk institutt for naturforskning, NINA.
Det er «International Union of Geological Sciences» (IUGS) som nå presenterer «The Second 100». Det er to år siden de første 100 geologiske stedene av global geologisk betydning ble utvalgt av 700 eksperter fra 80 nasjoner.
Storskala naturrestaurering løfter verdensarven
Målet med restaureringa av Svea var å ta vare på og tilbakeføre de biologiske, geologiske og kulturminnefaglige kvalitetene etter 100 år med gruvedrift i området. Det er det største naturrestaurerings-prosjektet som er gjennomført i Norge. Gruveselskapet Store Norske hadde ansvar for prosjektet og NINA var med som faglig rådgiver på tema naturrestaurering, landskap og naturlige prosesser.
Bresystemet i Van Mijenfjorden er formet av periodevis hurtige brefremstøt. De siste årene har for eksempel Scheelebreen rykket fram over 2 km. For rundt 600 år siden rykket Paulabreen fram og krysset hele Van Mijenfjorden. Det ble dannet et stort sammenhengende morenesystem langs brefronten og det oppsto en stor bredemt sjø. Svea-gruva med flyplass, industriområde, vegsystem og kaien med kullageret lå sentralt i området og dominerte denne delen av bresystemet, forklarer seniorforsker i NINA, Lars Erikstad.
Restaureringsprosjektet har tilbakeført området slik at denne viktige delen av morenesystemet nå har fått tilbake sine store naturkvaliteter. Dette har vært viktig for at morenesystemet i indre del av Van Mijenfjorden nå er på den eksklusive lista over verdens viktigste geologiske steder sammen med Hornsund.
– Allerede nå ser vi hvordan naturen tar Svea tilbake når skred og steinsprang tar tak i dalsidene og strandprosessene visker ut de siste sporene av veger og infrastruktur, sier Erikstad.
– Det er inspirerende å se at restaureringa har bidratt til den totale kvaliteten av området og er med på å løfte verdensarven. Dette kan overføres til andre områder og viser at naturrestaurering virkelig kan gjøre en forskjell, sier Hagen.
Svea før og etter:Bosetting, gruver, industrianlegg og tung infrastruktur er ryddet bort, etter restaureringen står kun fredete kulturminner igjen. Foto: Dagmar Hagen/NINA.
Fire nye norske steder
Her er de fire nye norske stedene på den eksklusive lista:
- Esmark-morenen ved Forsand i Rogaland og Otto Tanks-morenen ved Rauddalsbreen i Stryn, oppdaget i 1823 og regnet som bevisene på istiden.
- Den plutonske larvikitten i Oslo-riften, dannet av smeltemasser i jordskorpen.
- Norges geologiske nasjonalmonument Leka, som viser et sjeldent tverrsnitt av havbunnskorpe.
- Fjorder og isbreer i Hornsund og Van Mijenfjorden på Svalbard. Et utstillingsvindu over landformer i polare omgivelser.
– Hvert forslag som er kommet inn er fagfellevurdert av tre forskere og de beste av de godkjente geostedene er nå publisert i boka «The Second 100». Det er oppmuntrende og svært gledelig at Norge nå har fått med fire nye lokaliteter, sier seniorforsker Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Gruveselskapet Store Norske hadde ansvar for å gjennomføre Svea-prosjektet på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet.
Kontakt:
Lars Erikstad
Dagmar Hagen
Nettside til prosjektet hos NINA: Svea-prosjektet
Nettside hos Store Norske: Miljøprosjektet · Store Norske
Rindersbukta med Paulabreen i bakgrunnen og Scheelebreen som surges til venstre. Legg merke til morenene langs stranda ved Rindersbuka. Foto: Ove Haugen 2023.
| Artikkelforfatter | Juliet Landrø |