Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Historien til Gausadeltaet er begredelig og ganske så typisk, men kan naturrestaurering gjøre framtiden lys?

Å restaurere Gausadeltaet handler om å gi elva plass

Gausa møter Gudbrandsdalslågen. Under uværet «Hans» flommet vannet inn på elvesletta på Jorekstad og det ble tydelig at dagens vegsystem er en utfordring for både samfunnssikkerhet og ved en eventuell fullskala restaurering. Foto: Kjetil Rolseth

Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 26 mars 2025

De nedre delene av elva Gausa, før den møter Gudbrandsdalslågen ved Fåberg på Lillehammer, var tidligere et levende og variert deltaområde med flere elveløp, grusbanker, elveslette og skog som jevnlig flommet over. Og fisket var bra! Elva renner der fortsatt, men det er i dag lite som minner om et deltaområde.

Historikken til det lille Gausadeltaet viser slående likheter med skjebnen til mange av verdens største deltaer som er flere tusen ganger større.

– Selv om Gausadeltaet har vært brukt til matproduksjon i hundrevis av år er det inngrep i nyere tid som har ødelagt Gausadeltaet, forteller seniorforsker Jon Museth.

Museth har ledet arbeidet med en ny rapport som beskriver inngrepshistorikken til Gausadeltaet, og foreslår mål og prinsipper for hvordan deltaet kan restaureres. Rapporten er utarbeidet i prosjektet SABICAS, med støtte fra Statsforvalteren i Innlandet og Miljødirektoratet.

Rike elvesletter og deltaområder

Elvesletter og deltaområder er noen av de mest fruktbare naturtypene i verden. Det er fordi elver hele tiden fører med seg næringsstoffer som samler seg i disse områdene. Dette har gjort dem til svært viktige områder for matproduksjon i uminnelige tider, spesielt før vi begynte å bruke kunstgjødsel. Områdene varierer mye i tid og rom, og det er en viktig grunn til at det lever mange ulike arter på elvesletter og i deltaområder. Til tross for at disse økosystemene er viktige for både mennesker og natur, er de blant de mest truede økosystemene i verden.

Fra dynamisk og variert til rett kanal

I rapporten peker forskerne på flere inngrep som har hatt stor påvirkning på området. På slutten av 1950-tallet ble elva rettet ut (kanalisert) for å gjøre det lettere å frakte tømmer. Mellom 1970 og 1990 ble det tatt ut store mengder masse der elvene Gausa og Lågen møtes. I tillegg ble det på begynnelsen av 1990-tallet bygd en vei som førte til at det viktige sideløpet Vesle-Gausa ble stengt. Disse tre inngrepene blir sett på som de mest alvorlige.

Resultatet er at et tidligere dynamisk delta- og elvesletteområde har blitt gjort om til en homogen elvestrekning som ligner en kanal. Elvebunnen har blitt dypere fordi vannet renner raskere og elvebunnen har blitt destabilisert. Dette har gjort at forbindelsen mellom hovedelva, tidligere sideløp og flommarkskogen i stor grad har gått tapt.

– Dette er, i tillegg til etablering av demninger oppstrøms deltaområder som hindrer massetransporten, akkurat de samme prosessene som truer verdens store deltaområder, sier Museth.

Nedre del av Gausadeltaet fotografert i 1954 (øverst) og 1959 (nederst). I 1959 har kanaliseringen med bulldosere blitt gjennomført for å lette tømmerfløtingen. Foto: Sven Gjessing (Kilde Norsk skogmuseum/ Anno museum/ Digitalt museum).

Flyfoto som viser de nedre delene av Gausa fra 1947 (øverst) før kanaliseringen og dagens situasjon (nederst). Kilde: Rektifiserte flybilder fra prosjektene Nittedal-Vinstra 1947 og Lillehammer sentrum 2023 nedlastet fra www.norgeibilder.no 13.01.20

Kan restaurering av Gausa kompensere for E6-utbyggingen?

Parallelt med arbeidet i dette prosjektet besluttet Regjeringen i forbindelse vedtaket om å tillate bygging av ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat at vern og fullskala restaurering av Gausadeltaet som et økologisk kompensasjonstiltak skulle utredes.

– Det har pågått en egen prosess ledet av Nye Veier AS med denne utredningen, men jeg håper allikevel at vår rapport om restaurering av Gausadeltaet blir nyttig for forvaltningen i det videre arbeidet, sier Jon Museth

Økologisk kompensasjon er et relativt nytt virkemiddel i Norge. Det går ut på å prøve å veie opp for naturinngrep ett sted ved å verne eller gjøre andre tiltak i andre områder. Om dette faktisk fungerer, kommer an på situasjonen, og det er ikke en god løsning i alle tilfeller.

– Selv om jeg er kritisk til vedtaket om å bygge firefelts motorveg gjennom Lågendeltaet, er det flere forhold som tilsier at en fullskala restaurering av Gausadeltaet faktisk kan bidra som et reelt kompensasjonstiltak. Dette skyldes at det i stor grad er løsmasser fra Gausa som har skapt det vi i dag kaller Lågendeltaet, og det vi omtaler som Gausa- og Lågendeltaet representerer en naturlig og sammenhengende enhet. Samtidig vil det ved restaurering av Gausadeltaet være mulig å gjenskape viktige områder som vil kunne gå tapt eller forringes ved bygging av E6, forteller Museth.

En fullskala restaurering av Gausdeltaet må ha som mål å gjenskape prosesser som skaper et dynamisk og variert elvesystem. Samtidig påpeker forskerne at det er viktig å kommunisere og forankre at det i et slikt prosjekt ikke skal skapes en helt ny og statisk situasjon, men at vi må akseptere at et restaurert Gausadelta vil være i endring innenfor de rammene som settes for å ivareta andre samfunnshensyn.

– Det er viktig å presisere at det ikke vil være mulig med en fullskala restaurering av Gausadeltaet dersom vassdragsnaturen konsekvent må vike i møte med alle andre samfunnsinteresser. Og et delta er jo per definisjon i stadig endring, sier Museth.

Må gi elva plass og legge til rette for oversvømmelse

Forskerne konkluderer med at en fullskala restaurering blant annet må innebære at vi

gir elva mer plass ved å fjerne vollene etter kanaliseringen
aksepterer og legger til rette for regelmessig oversvømmelse av elvenære områder
under større flommer aksepterer oversvømmelse av større deler av elvesletta og deltaområdet.

Ved å gi elva mer plass og samtidig bevare og styrke kantvegetasjon langs blant annet dyrket mark vil faren for alvorlig skade ved oversvømmelse være liten fordi vannet renner saktere. Samtidig vil oversvømmelse av egnede og robuste arealer bidra til å redusere faren for alvorlige skader på arealer og infrastruktur som ligger nedstrøms.

I teorien lett – i praksis vanskelig

– I teorien er det enkelt å restaurere et deltaområde som Gausadeltaet, det handler om å gi elva plass. Men i praksis er det jo nettopp det som er svært krevende, siden mye av de elvenære områdene er brukt til andre samfunnsformål. I Gausas tilfelle er det særlig vegsystemet i de nedre delene som skaper hodebry og her må det nok tenkes stort for å få en tilfredsstillende løsning, avslutter Museth.

SABICAS-prosjektet
I prosjektet SABICAS jobber forskningspartnerne NIVA, NIBIO, NGI og NINA med naturbaserte løsninger langs elver for å øke klimatilpasning og bevaring av biologisk mangfold i nedbørfelt under press. Nedbørfeltet til hele Gausa er ett av studieområdene. Rapporten ble utarbeidet med bakgrunn i behovet for naturrestaurering generelt, og at deltaområder i 2023 ble inkludert i den nasjonale oppfølgingsplanen for trua natur hvor.

Les rapporten: Fullskala restaurering av Gausadeltaet – hva innebærer det?
Kontakt: Jon Museth

Videre lesning om om inngrepshistorikken til Gausadeltaet

Artikkelforfatter

NINA

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.