Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Oteren vokser og trives igjen på Vestlandet. Det er dårlig nytt for den uønskete minken, og bra for arter som hører naturlig hjemme i norsk natur.

Antall mink minker takket være oteren
Oterfamilie i Vestland fylke. Foto: Viltkamera NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 28 august 2024

Ved hjelp av viltkamera har forskere i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) studert minkbestandens utvikling over lang tid. De har sammenlignet minkens aktivitetsnivå på steder med høye bestander av oter (Vestland fylke) med steder hvor oteren ennå ikke har reetablert seg (Agder). Derfor kan de si noe om hvordan oter påvirker minkbestanden.

Da oteren ble totalfredet i 1982 var den allerede utryddet i Sør-Norge på grunn av stort jakttrykk. Dagens bestander er et resultat av reetablering fra restbestander i Nord-Norge. I dag finnes levedyktige oterbestander helt ned til Rogaland. I 2021 ble oteren klassifisert som «livskraftig» på Norsk rødliste for arter, etter å ha vært rødlistet i mange tiår.

Utkonkurrerer minken

– Datagrunnlaget vårt tyder på at reetableringen av oter har ført til at minkens aktivitet har gått merkbart tilbake. Det ser ut til at oteren utkonkurrerer mink i områder hvor begge artene lever. I vårt studieområde i Vestland (Stord, Kvinnherad og Etne kommuner) har bestanden av mink vært stabilt lav de siste 5-6 årene, forteller stipendiat Steven Guidos i NINA.

At oteren fortrenger mink er en god nyhet for de fleste bakkhekkende sjøfugler som sliter på grunn av minken. Riktignok har oteren også sjøfugl på menyen, men på langt nær i like stor grad som minken.

– Mink er kjent for å ta så mange sjøfuglunger som mulig om sommeren og gjemme de vekk for å spise dem seinere. Oteren bare tar én om gangen, sier Guidos.

Aggressive måker jager oteren

Måkene har utviklet sin egen strategi for å holde rovdyr på avstand. Studier viser at oteren faktisk forlater måkekolonier i hekkesesongen. Den blir jaget bort av aggressive måker.

– Å hekke i kolonier byr på flere fordeler for mange sjøfuglarter når de skal reprodusere seg. Ulempen er at de blir mer synlige for rovdyr. Derfor har noen arter utviklet strategier, hvor de er aggressive mot inntrengerne for å beskytte sårbare egg og kyllinger i reirene, sier Guidos.

Fanget av kamera

I en studie i Vestland brukte NINA-forskere kamerafeller for å undersøke oterens tilnærming i hekkesesongen. Kamerafellene ble plassert både inne i, og i utkanten av, sjøfuglkolonier i forkant av hekkesesongen. De ble stående kontinuerlig i ett år. Frekvensen av oterobservasjoner ble sammenlignet med et kontrollområde hvor det ikke hekket måker.      

Oter med en lundefugl i kjeften. Foto: Viltkamera NINA

Oter med en lundefugl i kjeften. Foto: Viltkamera NINA

– Vi fant at oterens aktivitet i koloniene ble betydelig redusert i de periodene måkene ruget og fødde opp ungene, sammenlignet med da måkene bygde reir og var borte fra koloniene. Studien viser at visse kolonihekkende arter påvirker hvor hyppig et stedegent rovdyr oppsøker kolonien, forklarer Guidos.

Drukner i fiskegarn

Selv om bestanden av oter har styrket seg, er det et vedvarende problem at dyr drukner i fiskegarn og torskeruser. De blir også påkjørt. Tap av flere otere i samme område vil redusere presset på mink, og kan føre til en midlertidig lokal økning i minkbestanden.

Forskningen på forholdet mellom mink, oter og sjøfugler pågår fortsatt på Runde, Hjelmsøya, Hornøya og i Skottland. Den er et samarbeid mellom CASCADES-prosjektet og SEAPOP. CASCADES er finansiert av Norges forskningsråd, og resultatene blir tilgjengelige etter hvert som de blir publisert.

Kontakt Steven Guidos

Les mer om

CASCADES-prosjektet

SEAPOP

Oter

Remote Sensing in Ecology and Conservation:  Colony-nesting gulls restrict activity levels of a native top carnivore during the breeding season

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: