Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Jervetispene parrer seg i mai-juli, men utviklingen av fosteret starter ikke før rundt vintersolverv. Ny forskning viser at 90 prosent av valpene blir født mellom 5. februar og 11. mars, med et gjennomsnitt på den 23. februar.

Jervetispe under flytting av valp. Arkivfoto: Statens naturoppsyn (SNO)

Tekst: Jan Arne Stokmo. Publisert: 6 februar 2025

Jerven i Skandinavia lever i et varierende og tøft arktisk klima. Ofte i fjell- og viddeområder med store årstidsvariasjoner. Men i de senere år har den også i økende grad etablert seg i lavereliggende barskogområder (lenke til nyhetssak hos Rovdata: Se, et jervekull kun fem mil fra Oslo).

Utsetter fødselstidspunktet

Som flere andre pattedyr i nordlige strøk har jerven såkalt forsinket implantasjon. Det vil si at utviklingen av fosteret stanser kort tid etter befruktning av egget, og utsettes til et senere, mer gunstig tidspunkt for fødsel. Dette kan ses hos blant annet rådyr, bjørner (brunbjørn og isbjørn), og mårdyr (mink, oter, grevling og jerv).

Forsinket implantasjon er antatt å være en tilpasningsfordel, fordi både parringssesong og fødselstidspunkt kan legges til en optimal tid av året.

– Ved å frigjøre seg fra en konstant tidsperiode mellom parring og fødsel, så har jervetispene mer fleksibilitet til direkte å reagere på indre og ytre påvirkningsfaktorer som påvirker svangerskapet og fosterutviklingen. For eksempel kan man tenke seg at dårlig med ressurser for tispa i forkant av eller under fosterutviklingen kan medføre at svangerskapet avbrytes, forklarer Henrik Brøseth, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og forfatteren bak studien.

Fødselstopp i februar

Jerven venter i hele fem til åtte måneder før det befruktede egget (blastocyst) fester seg i livmoren rundt vintersolverv, og selve fosterutviklingen varer deretter bare i 40-50 dager.

En ny artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Wildlife Management (lenke) viser at 90 prosent av jervekullene blir født mellom 5. februar og 11. mars, med et gjennomsnitt den 23. februar. Tidligste registrerte fødselstidspunkt var 23. januar. Dette er tidligere enn alle andre rovdyr på den nordlige halvkule som ikke går i dvale om vinteren.

Trenger tid før neste vinter

Tispa graver som regel ut et hi med komplekse tunnelsystemer i snøen og føder valpene dypt nede i snøen eller på bakken under. Ved fødsel er valpene helt hvite, blinde, uten tenner og veier under 100 gram, noe som tilsvarer kun 1 prosent av voksen vekt.

– Det tidlige fødetidspunktet er først og fremst en tilpassing til at ungene skal rekke å vokse seg store nok før neste vinter, og at tispa skal få tid til å bygge opp nye kroppsreserver før neste vinter og et eventuelt nytt ungekull. Ettersom ungene fødes så små trenger de hele denne tiden frem mot høst og vinter for å oppnå tilnærmet voksen størrelse, forklarer Brøseth.

(Saken fortsetter under figuren)

Fordeling av fødselstidspunkt for 174 jervekull i Norge i perioden 2001-2022. Figur: Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Påvirkes av tamrein på vinterbeite

Brøseth har brukt data fra 174 hiuttak av jerv i Norge fra perioden 2001-2022 til å vurdere hvordan indre og ytre faktorer påvirker når jerven får valper og antallet valper i kullene. Ved et hiuttak blir hunnjerver og valper avlivet av Statens naturoppsyn (SNO), etter vedtak fra Miljødirektoratet.

Noe overraskende var det ingen forskjell i fødselstidspunkt fra nord til sør i landet. Men de tispene som lever høyere til fjells fikk valper noe senere enn tisper i mer lavereliggende områder. I tillegg var det en tendens til at yngre tisper fødte noen dager senere enn eldre tisper.

– Det som også er tydelig var at jervetispene som lever i områder med tamrein på vinterbeite fødte valper noe tidligere enn de andre, som kan ha sammenheng med bedre næringstilgang forut for og under svangerskapet i disse områdene, forteller Brøseth.

(Saken fortsetter under figuren)

Effekten av tamrein vinterbeite områder og høyden over havet på fødselstidspunkt hos jerv. Figur: Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Det er høy dødelighet hos valper under hiperioden og kullstørrelsen synker derfor utover våren. Størrelsen på valpekullene varierer også med alderen til tispa, hvor eldre tisper generelt har kull med 0,2-0,3 flere valper enn de yngre tispene. Ved 90 dagers alder er gjennomsnittlig kullstørrelse hos eldre tisper på 2.0 valper, mens den hos yngre tisper ligger på 1.7 valper.

Viktig informasjon

Den nye kunnskapen om fødselstidspunktene til jerv gir viktig informasjon til det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr for å kunne effektivisere arbeidet med registreringen av antall årlige jerveynglinger i landet, noe som videre brukes for å vurdere bestandsstørrelsen av jerv opp mot bestandsmålene vedtatt av Stortinget. I tillegg vil kunnskapen om hvor tidlig enkelte av tispene føder valper være meget relevant for forvaltningsmyndigheter både i Fennoskandia og Nord-Amerika når de skal vurdere jakttidsrammer for jerv.

– Funnene i studien viser at for å minimere risikoen for å avlive en lakterende tispe som har valper, så bør jaktsesongen på jerv ikke vare lenger enn til slutten av januar, avslutter Brøseth.

Les hele artikkelen i Journal of Wildlife Management her:

Effects of extrinsic and intrinsic factors on parturition and reproductive output in wolverines - Brøseth - 2024 - Journal of Wildlife Management - Wiley Online Library

Fakta om jerv:

Jerven (Gulo gulo) er det største mårdyret i Norge.
I Europa lever arten i Norge, Sverige, Finland og Russland.
Bestanden i Norge er fra DNA beregnet til 360-393 individer.
I 2024 ble det påvist 61 jervekull i Norge, bestandsmålet er 39 årlige ynglinger.
En ny studie publisert i Journal of Wildlife Management viser at 90 prosent av valpene blir født mellom 5. februar og 11. mars, med en fødselstopp i siste halvdel av februar.
Valpene fødes blinde, med hvit pels og uten tenner.
Ved fødsel veier valpene under 100 gram (rundt 1 prosent av fullvoksen størrelse).
Vanlig kullstørrelse er 1-3 valper.

Kontaktperson:

Henrik Brøseth, seniorforsker

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.