Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Det er mange gode grunner til å ha trær og grønne områder i bybildet. Men ny forskning viser at god luftkvalitet ikke nødvendigvis er en av dem.

Bytrær kan påvirke luftkvaliteten negativt hvis trærne ikke plasseres riktig

Bytrær kan gjøre hetebølger mer levelige, bremse vinden, ta unna vann og øke naturmangfoldet. Men for at de ikke skal forringe luftkvaliteten på gatenivå, må de plasseres riktig. Foto: Hans A. Rosbach, CC BY-SA 3.0.

Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 2 februar 2024

At grønn vegetasjon bedrer luftkvaliteten, er en påstand vi ofte møter. Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) undersøkte denne sammenhengen nærmere. De brukte målinger av luftkvalitet fra byer i Europa og USA, og kombinerte disse dataene med en kartlegging av endringer i vegetasjonen i de samme områdene. Resultatene, som nå er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences, punkterer myten.

– Vi fant ikke bevis for at endringer i grønn vegetasjon i byer har en betydelig effekt på luftkvaliteten. Noen ganger påvirker grøntområder luftkvaliteten positivt, andre ganger negativt, forteller NINA-forsker Erik Stange.

Det er særlig på gatenivå at forskerne finner en negativ effekt, det vil si en skala på 15-60 meters radius.

– På gatenivå kan vegetasjon begrense ventilasjonen, og føre til at forurensningen blir værende lenger nær bakken. Det er kjent fra før at ventilasjon av forurenset luft har en langt større effekt på bedring av luftkvalitet enn vegetasjonen, og dette er noe som våre funn også bekrefter, forklarer Stange.

Positiv effekt når vi zoomer ut til bynivå

Når forskerne så isolert på endringer i tredekke og annen vegetasjon på større skala, som nabolag eller hele byer, fant de imidlertid noen tilfeller hvor en økning i vegetasjon påvirket luftkvaliteten positivt, spesielt med hensyn til partikler i luften. Men effekten var liten.

– Selv om funnene våre viser at å gjøre byene grønnere kan bedre luftkvaliteten på bynivå, så er ikke effekten så stor. Og som vi har sett, kan effekten til og med være negativ på gatenivå. Istedenfor å fortsette å tenke at vi kan gjøre opp for utslipp gjennom å plante masse trær i byen bør vi kanskje stille oss spørsmålet hvordan kan vi plante trær for å ikke forringe luftkvaliteten, sier Stange.

Mange andre positive effekter av grøntområder

For selv om effekten på luftkvalitet er mindre enn myten skulle tilsi, har grønn vegetasjon i byer mange andre positive effekter.

Trær gjør mikroklimaet bedre: de gjør hetebølger mer levelige, og bremser vinden i kaldere klima. De bidrar til å ta unna overvann ved kraftig regnvær, og bidrar til å øke naturmangfoldet. I tillegg til at de er et estetisk element som kan bidra til trivsel.

Men trærne må plasseres riktig, sier Stange.

Mindre svevestøv har gitt bedre luftkvalitet

Luftkvaliteten har likevel blitt bedre i områdene forskerne undersøkte. Mengden svevestøv har i løpet av den undersøkte perioden gått ned med gjennomsnittlig 3 prosent årlig, noe vi trolig kan takke reduserte utslipp som en følge av politiske tiltak for.

– Hvis vi fortsetter å fokusere på hvordan vi kan plante oss til bedre luftkvalitet, kan det stjele ressurser som burde vært brukt til å redusere utslipp, avslutter Stange.

Faktaboks: Metode

Luftkvalitetsdata var samlet fra 2615 målestasjoner i byer (2127 i Europa og 488 i Nord Amerika) for nitrogendioksid, ozon og partikler mindre enn 10 µm og 2,5 µm for å vise hvordan konsentrasjonen av disse luftforurensingstyper varierte mellom 2010 og 2019.

Forskerne brukte satellittbilder for å beregne hvorvidt arealet av både tredekke og all vegetasjon hadde endret seg i løpet av samme tiåret på romlige skalaer: gatenivå (15 – 60 m radius rundt målestasjonen) nabolag (120 – 1000 m radius) og bynivå (2 – 16 km).

Analysene utforsket sammenhengene mellom de overordnede nedgangene i luftforurensning og både vegetasjon og andre mulige påvirkningsfaktorer: de totale utslippene, vind, nedbør, temperatur, og luftfuktighet.

Les artikkelen: Reassessing the role of urban green space in pollution control
Hør intervju med medforfatter Erik Stange på tysk radio om forskningen (delvis på tysk/delvis på engelsk)
Du kan også høre mer om natur i by i NINA-podkasten Naturligvis

Kontakt: Erik Stange

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.