Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Områdene fra Salten og nordover viser økte tettheter av rype sammenliknet med i fjor. I Sør- og Midt-Norge er situasjonen den motsatte, med en betydelig nedgang fra i fjor.

Dårlig rypeår i sør, beste på over ti år i nord

Det blir en rolig høst for fuglehunder i den sørlige delen av landet. Foto: Erlend B. Nilsen

Tekst: Camilla Næss. Publisert: 31 august 2023

Rypebestanden varierer i stor grad fra et år til et annet, derfor er det også knyttet stor spenning til de årlige hønsefugltakseringene. Nå er alle takseringer gjennomført, og tallene er klare.

Store forskjeller mellom nord og sør

I 2021 fikk rypa endret sin rødlistestatus fra nær truet til livskraftig, på grunn av en positiv bestandsutvikling på landsbasis. Etter en topp rundt 2018 har det imidlertid vært en liten nedgang i rypebestanden fram til fjorårets hønsefugltakseringer. De viste varierende rypetettheter i de sørlige delene av landet, men en tydelig oppgang i nord.

Resultatene fra årets takseringer viser at utviklingen både i nordlige og sørlige deler av landet har forsterket seg, og vi har fått et enda tydeligere skille mellom nord og sør.

– Sammenliknet med de siste årene ser vi nå en relativt stor økning i tetthet av rype i de nordlige delene av landet, mens det er en betydelig nedgang i de fleste områder i Midt- og Sør-Norge, sier Erlend B. Nilsen, som er seniorforsker ved NINA, professor ved Nord universitet, og prosjektleder for Hønsefuglportalen.

Beregner nasjonale trender

Det er mange ulike faktorer som påvirker lirypas bestandssvingninger, og antallet ryper varierer både over korte og lengre tidsperioder. Både været og smågnagerbestanden spiller inn, og kan avgjøre om det blir et godt eller dårlig år for rypa.

Siden takseringene som registreres i Hønsefuglportalen følger samme mal og prosedyre kan forskerne beregne nasjonale trender i lirypebestanden. I 2020 lanserte NINA en modell for slike beregninger (NINA rapport 1869).

– Da vi lanserte modellen i 2020 viste den en klar økning i rypebestanden siden referanseåret 2009. Nå har imidlertid trenden snudd, og vi ser igjen en nedgang. Totalnedgangen på landsbasis skyldes en redusert rypebestand i Sør- og Midt-Norge. I nord viser vår modell at bestanden er den største som er målt det siste tiåret, forklarer Nilsen.

– Det er mange grunner til at rypebestanden svinger, men det er veldig fornuftig at de som forvalter bestandene tar grep og begrenser jakta i de deler av landet hvor bestanden nå er liten.

Godt år for skogsfugl

Taksering av skogsfugl har økt de siste årene, spesielt hos Statskog. Resultatene viser middels til høye tettheter av skogsfugl i flere områder, også i Sør- og Midt-Norge.

– Skogsfuglbestanden i Sør- og Midt-Norge har jevnt over økt noe siden i fjor, men vi ser en del lokale variasjoner. Fortsatt intensiv skogsfugltaksering i årene fremover vil gi oss et bedre innblikk i bestandsutviklingen hos skogsfugl på både lokalt og regionalt nivå, sier Lars Rød-Eriksen, forsker i NINA.

Stort engasjement

Hvert år legger rettighetshavere og taksører ned en uvurderlig innsats under hønsefugltakseringene, og det er stort engasjement for å sikre takseringer av høy kvalitet både for rype og skogsfugl.

I 2018 ble det utviklet en app som skal lette arbeidet med takseringene, og sikre direkte lagring og kvalitetssikring av takseringsdata. På tross av noen tekniske utfordringer underveis kan forskerne slå fast at dette er et solid verktøy som er med på å heve kvaliteten på takseringene. Av de nærmere 2000 taksørene som er registrert i Hønsefuglportalen har 85% i år benyttet appen til taksering.

– Det er helt fantastisk, all honnør til taksørene som har tatt utfordringen med elektronisk taksering på strak arm, sier Rød-Eriksen.

Elektronisk kurs for taksører

Nytt av fjoråret var også et elektronisk kurs for taksører. Etter en avsluttende eksamen registreres kandidaten i Hønsefuglportalen som en sertifisert taksør.

– Flere har gjennomført kurset i år og fått sitt diplom, sier Kaja Johnsen, forsker ved Høgskolen i Innlandet.

Hun håper flere vil ta kurset neste år, også de som har tatt kurs før og ønsker en oppfriskning. Kurset inneholder en del nytt stoff, blant annet elektronisk taksering med app. Johnsen har ledet utviklingen av det nye kursopplegget, hvor fokuset har vært på kvalitet ved gjennomføring av taksering.

Dette er Hønsefuglportalen

Her finner du portalen: http://honsefugl.nina.no

Telling av ryper og andre hønsefugl langs forhåndsbestemte takseringslinjer ved hjelp av stående fuglehund har blitt en årevis hendelse i mange kommuner rundt omkring i landet. Data fra disse tellingene benyttes blant annet i rettighetshavernes jaktforvaltning, men blir også i stor utstrekning benyttet i forskningsprosjekter.

Hønsefuglportalen er en webportal for registrering og håndtering av data fra disse takseringene. Portalen skal ivareta grunneieres og jegeres ønske og behov for oppdatert bestandsstatus samt dekke behov innenfor forskning og offentlig forvaltning.

Hønsefuglportalen er også et nettverk og et utviklingsprosjekt, med formål om å hele tiden forbedre og videreutvikle kvaliteten på studiedesign, feltgjennomføring, dataanalyser og rapportering. Dette arbeidet krever innsats fra alle involverte parter.

Portalen eies og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA), og benyttes av en rekke offentlige og private grunneiere. NINA er sammen med Høgskolen i Innlandet (HINN) ansvarlig for faglig utvikling og analyse av innsamlede data for rapportering til rettighetshaverne i forkant av jakta.

I perioden 01.08.2023 til 31.08.2023 er det:

Taksert 263 områder i 95 kommuner (i fjor: 236 områder i 90 kommuner)
Taksert 3793 linjer – til sammen 10067 km (i fjor: 3362 linjer og 9179 km)
Gjort 7303 observasjoner av hønsefugl (i fjor: 8102 observasjoner)
Observert totalt 23386 ryper (lirype og fjellrype) (i fjor: 32514 ryper)

Kontakt:
Erlend B. Nilsen, NINA

Marius Kjønsberg, Høgskolen i Innlandet

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.