Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Fire av de 34 valpene som er født ved avlsstasjonen for fjellrev i år er døde som følge av smittsom leverbetennelse. Fagfolkene som jobber med fjellrev i NINA iverksatte tiltak umiddelbart, og de har nå god oversikt over situasjonen.

Fire fjellrevvalper døde ved avlsstasjonen

Fire fjellrevvalper er døde som følge av smittsom leverbetennelse ved avlsstasjonen i Oppdal. Fagfolkene har nå god oversikt over situasjonen. Foto: Craig Jackson, NINA

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 20 september 2024

– Det er trist at vi har mistet fire valper. Samtidig er det viktig å understreke at dette er en sykdom som er vanlig blant ville dyr. Sånn sett er det ikke dramatisk, sier seniorforsker Craig Jackson i NINA, som er leder for avlsprogrammet.

Fjellrevene ved avlsstasjonen på Sæterfjellet i Oppdal har daglig tilsyn av en røkter. 30. august fant han en død valp i ett av hegnene, og senere to døde valper til i samme innhegning. Det ble da straks iverksatt tiltak, både for å finne dødsårsaken og beskytte de øvrige revene ved avlsstasjonen.

Den første undersøkelsen viste ingen tegn til sykdom eller skade, men Veterinærinstituttet stilte diagnosen smittsom leverbetennelse etter at de hadde obdusert de døde dyrene. Tidligere studier anslår at om lag seks av ti rødrever i Norge og fire av ti fjellrever på Svalbard har utviklet antistoffer mot denne sykdommen. Det vil si at de er blitt eksponert for sykdommen tidligere, men har overlevd. Unge dyr er svært mottakelige for sykdommen som kan føre til 30-40 prosents dødelighet.

Isolerte valper utenfor avlsstasjonen

Samme dag som det ble funnet to døde valper, ble de andre valpene i samme hegn fanget inn og isolert på en gård hvor avlsprogrammet disponerer lokaler. Én av valpene som ble fanget inn har dødd i ettertid, mens de andre er friske.

– De isolerte valpene fikk raskt tilsyn av veterinær. De som klarte seg, har utviklet antistoffer som gjør dem rustet til å overleve sykdommen. Samtidig har vi innført strenge smitteverntiltak ved avlsstasjonen for å unngå at sykdom sprer seg mellom hegnene hvor fjellrevparene og valpene lever, forteller NINA-veterinær Marianne Waldum Furnes.

Selve smittekilden er uklar, men sykdommen kan stamme fra rødrev, vill fjellrev eller hunder som har vært i nærheten av hegnene.

Har funnet egnet vaksine

Waldum Furnes har jobbet intenst med å finne en vaksine som egner seg for å forebygge sykdommen hos fjellrevene ved avlsstasjonen. Det har vært krevende, siden det ikke er utviklet vaksine spesielt for denne arten.

– Nå ser det ut til at vi har funnet en vaksine som vil fungere, og planen er å vaksinere samtlige rever ved avlsstasjonen, sier Waldum Furnes.

Fjellreven er et av våre mest truede pattedyr. Tanken bak avlsprogrammet er å styrke delbestandene av fjellrev rundt om i Norge. Etter hvert som fjellreven etablerer seg på flere steder, vil den geografiske avstanden mellom delbestandene minke. Det vil gjøre det lettere for revene å vandre mellom delbestandene og utveksle gener. Så langt har avlsprogrammet for fjellrev satt ut over 450 fjellrever i ni fjellområder i Norge.

– Erfaringene vi har gjort i forbindelse med sykdomsutbruddet har gitt oss ny kunnskap som er viktig i det videre arbeidet med å redde fjellreven fra å dø ut i norsk natur, sier Jackson.

Craig Jackson (t.v.) i NINA og veterinær Ola Solheim fra Oppdal Dyreklinikk tar prøver for å undersøke om en fjellrevvalp er syk. Foto: Kristine Ulvund, NINA

Les mer om avlsprogrammet for fjellrev på Nina.no

Seks av sju par fikk valper i avlsstasjonen

Hør podkasten Fjellreven – tøff men truet

Kontakt:

Craig Jackson

Marianne W. Furnes

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.