Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Hva skal til for å rekruttere nok gytelaks til Lærdalselva igjen? I en fersk rapport foreslår en bredt sammensatt gruppe av forskere en rekke tiltak.

Forskere foreslår tiltak for laksen i Lærdalselva

En rekke tiltak foreslås for å rekruttere nok gytelaks til Lærdalselva. Foto: Sebastian Stranzl, NORCE LFI

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 12 juli 2024

Lærdalselva er et nasjonalt laksevassdrag, og laks og sjøørret går naturlig i ca. 24 kilometer til Sjurhaugfossen. Ved hjelp av fire laksetrapper er det mulig for fisken å vandre ytterligere ca. 16 kilometer for å gyte. Lærdalselva er den desidert største lakseelva i Sognefjorden, men denne viktige nasjonale bestanden er vurdert å være i dårlig forfatning.

Laksebestanden i Lærdalselva er utsatt for en rekke negative påvirkninger. Det første kraftverket ble satt i drift i 1974, og i dag er drøyt en tredel av vassdragets tilsig regulert. I 1996 ble lakseparasitten Gyrodactylus salaris påvist, og etter flere behandlinger ble elva friskmeldt i 2017.

Størst mulig økning i laksebestanden

Neste steg er å få laksen tilbake, og rapporten Undersøkelse av fremtidig behov og muligheter for kultivering av fisk i Lærdalselva er tenkt som et hjelpemiddel. I prosjektet har forskerne samlet kunnskap om fiskebestandene og de fysiske forholdene for å identifisere hvilke effekter kraftreguleringen og andre fysiske endringer har på livet i vassdraget. Målet er å finne tiltak som kan føre til så stor økning i produksjonen av laks og sjøørret som mulig.

– Vi har gjort en grundig analyse av Lærdalsvassdraget gjennom å samle og strukturere kunnskap av betydning for produksjonen av fisk. I rapporten foreslår vi konkrete tiltak for kultivering av fisk, sier seniorforsker Sten Karlsson i Norsk institutt for naturforskning (NINA), som har ledet arbeidet.

Vil sette ut øyerogn og yngel

Per i dag er tre av fire laksetrapper i vassdraget åpne. Ett av forslagene for å øke laksebestanden er å sette ut øyerogn og / eller yngel tilsvarende en produksjon på 14 000 smolt i området ovenfor den nederste laksetrappa i Sjurhaugfoss. Forutsetningen er at den øverste trappa, i Svartegjel, blir åpnet innen den utsatte fisken returnerer som gytelaks.

Det fins ledige arealer ovenfor Sjurhaugfoss, og forskerne ønsker å stimulere gytelaks til å vandre til de øvre områdene der de er satt ut. En rekke studier viser uheldige effekter med utsetting av smolt produsert i anlegg. Derfor anbefaler forskerne at fisken som settes ut er i en så tidlig fase av livet som mulig.

Høyere dødelighet på utsatt smolt

– Vi har lært mye om både gode og uheldige effekter ved kultivering, blant annet utsetting av smolt. Laks som har vokst opp i kar og satt ut i elva rett før de vandrer ut i sjøen blir frarøvet hele den viktige ferskvannsfasen. Resultatet blir en fisk som er dårligere tilpasset livet i elva enn en fisk som er født der. Vi ser høyere dødelighet på smolten som er satt ut, økt feilvandring og at fisken som kommer for å gyte er mindre produktiv, forklarer Karlsson.

Påvirkes kraftig av regulering

Forholdene i vassdraget er kraftig påvirket av reguleringen. Størrelsen på – og frekvensen av – flommer er redusert. Det har vist seg negativt for bunnforholdene og livet i elva. Mindre hyppighet og styrke på flom begrenser transporten av finsubstrat. Det fører til tettpakket elvebunn, noe som gir ungfisk færre egnede habitater med skjul.

Undersøkelsene viser at kraftreguleringen har påvirket vanntemperaturen. Likevel vurderer forskerne at temperaturendringer om sommeren har hatt en liten negativ effekt på smoltproduksjonen.

– Reguleringen har ført til mindre is i vassdraget vinterstid, og isdekket nedstrøms kraftverksutløpet ved Stuvane er helt borte. I hvilken grad dette påvirker fiskebestandene i Lærdalselva vet vi lite om, sier Karlsson.

Vil forbedre leveområdene

Å forbedre leveområdene er sentralt for å øke produksjonen av fisk i vassdraget. Her foreslår forskerne flere mulige tiltak. I Lærdalselva er det bygget veldig mange terskler. Ved å justere eller fjerne terskler vil det dannes et bedre gyte- og oppvekstmiljø i disse områdene. Såkalt «ripping» av elvebunnen vil løse opp tettpakket bunnsubstrat. Det øker tilgangen på skjul for ungfisken. Lærdalselva har mange sideløp, kalt «kiler», og åpning og restaurering av disse vil gi et viktig bidrag og kunne øke fiskeproduksjonen.

Skal overvåke og evaluere effekten

Alle foreslåtte tiltak vil bidra til den overordnede målsetningen om å oppnå så høy produksjon av laks og ørret i Lærdalselva som mulig, samtidig som fiskebestandenes genetiske variasjon og egenart blir ivaretatt. Det er viktig å overvåke og evaluere effekten av de foreslåtte tiltakene, så disse kan justeres om nødvendig.

– Vi har gitt kvalifiserte forslag basert på eksisterende kunnskap, sier Sten Karlsson.

Les rapporten Undersøkelse av fremtidig behov og muligheter for kultivering av fisk i Lærdalselva

Kontakt: Sten Karlsson

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.