Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

NINA-forskere organiserer telling av krykkjereir i kolonier langs kysten av Troms og Finnmark. Resultatene skal brukes til å måle hvordan fugleinfluensaen påvirker bestanden av den truede måkearten.

Forskere teller reir for å ta temperaturen på influensaen

Oversiktsbilde av krykkjekolonien på Ekkerøy i Finnmark. Bildet skal brukes til å kartlegge hvor mange reir krykkja har brukt i årets hekkesesong, for så å sammenligne resultatene med foregående år og de neste årene. Foto: Knut-Sverre Horn

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 28 juli 2023

Fugleinfluensaen herjer langs norskekysten, og særlig har den dødelige sykdommen gått ut over krykkja i Finnmark. Mer enn 12 000 døde krykkjer er samlet inn og registrert bare i Øst-Finnmark. Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) ønsker å finne ut hvilken effekt fugleinfluensaen har på bestandene, og det å telle reir i koloniene kan gi nyttig informasjon.

Sammenligner bilder mellom år

– Vi tar bilder i fuglekolonier for å se hvor mange reir som har vært i bruk under årets hekking. Når vi teller igjen neste år, ser vi endringen i antall okkuperte reir og dermed hvordan bestanden er blitt berørt av fugleinfluensaen, forteller NINA-forsker Tone Kristin Reiertsen.

Resultatene vil også bli sammenlignet med tidligere tellinger i de samme krykkjekoloniene. I områder som betegnes som nøkkellokaliteter gjennomføres tellinger årlig i regi av overvåkingsprogrammet SEAPOP. I kolonier ut over disse er det lite materiale å sammenligne med de siste ti årene, og derfor er det nyttig å få kartlagt situasjonen nå.

I år startet krykkjene å legge egg i månedsskiftet april-mai, mens de første tilfellene av fugleinfluensa hos krykkje ble registrert nesten to måneder seinere. Krykkjene var altså lenge i koloniene før sykdommen slo ut.

Kan bli kategorisert som kritisk truet

– Utbruddet av fugleinfluensa er noe vi tar svært alvorlig, og vi trenger mest mulig data for å kartlegge situasjonen. Krykkja som art er allerede kategorisert som sterkt truet, men etter sommerens massedød er det sannsynlig at den kan havne i kategorien kritisk truet, sier Reiertsen.

En svært høy andel av bestanden er allerede døde, og det vil nok vises i antallet som går til hekking de neste årene. I nøkkellokalitetene overvåkes også overlevelse hos voksne ved å lese av ringer på merkede fugler. Det forventes at den store dødeligheten også gjenspeiles i dette arbeidet, selv om koloniene rammes ulikt.

Får hjelp av lokale aktører og SNO

Nylig organiserte NINA, ved hjelp av lokale aktører og Miljødirektoratets feltapparat Statens naturoppsyn (SNO), tellinger i krykkjekolonien på Ekkerøy utenfor Vadsø i Finnmark for å dokumentere situasjonen der. Det ble tatt oversiktsbilder av kolonien, og i tillegg mer detaljerte bilder av reirene. Ved å sammenstille disse, får forskerne en oversikt over antall reir som er brukt, og dermed hvor mange par krykkjer som gikk til hekking i 2023.

Lignende kartlegginger blir nå gjort i et titalls kolonier langs kysten av Troms og Finnmark. Dette kommer i tillegg til registreringene av døde fugler i regi av de aktuelle kommunene, statsforvalterne og Mattilsynet.

Les mer hos Miljødirektoratet: Overvåker krykkjene i Øst-Finnmark

Kontakt:

Geir Helge Rødli Systad

Tone Kristin Reiertsen

Lenker:

www.seapop.no

Fugleinfluensa | Mattilsynet

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.