Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Denne uka lanseres RenewHydro. Forskningssenteret skal ta vannkrafta til et nytt nivå og bedre forholdene for livet i elva.  

Forskningssenteret RenewHydro skal fornye norsk vannkraft
Tekst: Juliet Landrø. Publisert: 13 januar 2025

Forskere fra hele Norge og utvalgte internasjonale universiteter skal samarbeide om å utvikle smarte løsninger. Målet er mer miljøvennlig vannkraft, som samtidig sikrer stabil strøm og gir gode inntekter til det norske samfunnet.  

– For livet i elva betyr det for eksempel at fisken skal komme seg uskadet forbi kraftverk, sier NINA-forsker Line Sundt-Hansen som skal lede arbeidet med natur og klima i RenewHydro.

Omstille til klimaendringer og beskytte natur 

Naturen har gitt samfunnet vårt eventyrlige ressurser. Ved å utvikle oss som en vannkraftnasjon har vi skapt industri, arbeidsplasser og lokalsamfunn over hele landet. Men vannkrafta har også hatt stor påvirkning på naturen i og rundt elver og vassdrag.  

RenewHydro skal derfor gjøre en betydelig innsats for å finne metoder som styrker biologisk mangfold, reduserer naturinngrep og bidrar til å restaurere økosystemer.  

På lag med sol og vind 

Vannkraft har vært ryggraden i Norges energiforsyning i over 100 år, men nå står både vannkrafta og samfunnet ovenfor nye problemstillinger. Norge er i ferd med å elektrifisere flere deler av samfunnet som transport og industri. Samtidig etableres nye kraftkrevende næringer, og vi har forpliktet oss til ambisiøse natur- og klimamål. 

– Vannkrafta er en kilde til nye og store muligheter i energisystemet. Når eksperter innen teknologi, biologi og økonomi jobber sammen kan vi ta vannkrafta inn i en ny æra   sier senterleder Liv Randi Hultgreen fra NTNU.  

– I RenewHydro skal vi forske på hvordan vannkrafta kan spille på lag med andre fornybare teknologier som sol- og vindkraft, og tilpasse seg nye klima- og markedsutfordringer, sier Hultgreen. 

Vannkraftindustrien og forvaltningen vil være tett involvert. De skal både være med på å prøve ut modeller i laboratoriet og teste konkrete løsninger ved kraftverk og vassdrag. 

Sikre stabil energiforsyning 

Sikker tilgang til strøm er nødvendig for det moderne samfunnet. De siste årene har ekstremvær og strømkriser vist at dette ikke er noe vi kan ta som en selvfølge. Vannkraft kan lagre og regulere energi i enorme vannmagasiner. De fungerer som naturlige batterier og gir oss alltid tilgang til strøm – også når det er overskyet og vindstille.  

I RenewHydro skal forskerne utvikle teknologiske løsninger som styrker vannkraftens evne til å lagre og regulere energi. Det vil bidra til å styrke forskning på forsyningssikkerheten i et energisystem som blir stadig mer avhengig av variabel fornybar energi som sol- og vindkraft. 

– Forskerne vil se på hvordan vi skal utforme fremtidens kraftverk. De må ta hensyn til at kraftverket oftere starter og stopper produksjonen, fordi etterspørselen varierer mer enn før, sier Hultgreen. 

Kraftverkene må også håndtere større flomtopper og lengre tørkeperioder, samtidig som de tar hensyn til natur og miljø. 

Gjennom analyser av klimakonsekvenser og flomdemping kan forskningen bidra til å beskytte samfunn og infrastruktur mot ekstreme værforhold i fremtiden. 

Kontaktpersoner:  

Line Sundt-Hansen, NINA 

Liv Randi Hultgreen,  NTNU 

Fakta:  

  • RenewHydro er et Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), som er et initiativ fra Forskningsrådet for å sikre langsiktig forskning på fornybar energi og energiomstilling i nært samarbeid mellom forskning, næringsliv og forvaltning.
  • Forskningsrådet og vannkraftbransjen vil bruke rundt 370 millioner kroner de neste åtte årene for å gjøre vannkrafta til en bærebjelke for energiomstillingen.    
  • Senteret ledes av NTNU (vertskap), Norges handelshøyskole (NHH), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og SINTEF Energi. Forskninga skjer i tett samarbeid med norske og internasjonale forskningspartnere som NORCE, NMBU, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), ETH Zürich, Luleå Tekniske Universitet og Kathmandu University.  

Image
RenewHydro skal utvikle kunnskap og løsninger slik at fleksibel vannkraft kan støtte realisering av energiomstillingen og nå nasjonale energi-, klima- og naturmål.

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: