Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Innsikt i faktorene som styrer genflyt og populasjonsstruktur hos sjøfugler i tilbakegang kan være av stor betydning for forvaltning av artene. En ny studie på lunde gir viktig kunnskap om den genetiske strukturen til arten og indikerer at en rekke økologiske faktorer hindrer genetisk drift over ulike geografiske skalaer.

Genetiske analyser avslører lundens populasjonsstruktur
Tycho Anker-Nilssen i NINA med referanseindividet for den genetiske analysen. Basert på en blodprøve i 2018 ble hele genomet til denne hunnfuglen kartlagt. Fuglen hekker fortsatt i beste velgående på Røst. Foto: Christoffer Høyvik Hilde
Tekst: Jan Arne Stokmo. Publisert: 2 september 2021

Uavklart populasjonsstruktur

Mange sjøfuglarter er i nedgang verden over, og et grunnleggende grep for å ta best mulig vare på dem er å identifisere ulike populasjonsenheter. Det vil si demografisk uavhengige bestander med begrenset flyt av genmateriale mellom seg. Lunder (Fratercula arctica) har blitt grovt inndelt i tre taksonomiske grupper ut fra kroppsstørrelse langs en nord-sør-gradient. De minste lundene (F. a. grabae) hekker i Frankrike, Storbritannia, Irland og Sør-Norge, mellomstore lunder (F. a. arctica) i Norge, på Island og i Canada, mens de største lundene (F. a. naumanni) hekker i høyarktiske strøk, bl.a. på Spitsbergen, Grønland og i det nordøstlige Canada. Denne klassifiseringen er imidlertid omdiskutert, og det har vært behov for mer robuste analyser basert på genetikk.

Et team ledet av forskere ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo har nylig publisert en studie av struktur, genflyt og taksonomi hos lunde med referanse i kartlegging av hele arvematerialet (genomet). Til dette arbeidet kunne forskerne benytte prøver samlet inn gjennom forsknings- og overvåkingsprogrammene SEAPOP, SEATRACK og ARCTOX. Arbeidet i SEAPOP organiseres og utføres av personell fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk Polarinstitutt (NP).

Avdekket fire genetiske grupper

Ved å analysere prøver fra 72 lunder i 12 ulike kolonier spredt over artens hekkeområde i Nord-Atlanteren fant forskerne ut at lunden er inndelt i minst fire genetisk forskjellige grupper bestående av fugler fra henholdsvis 1) Spitsbergen, 2) Canada, 3) Skottland og 4) et område som omfatter Island, Færøyene og norskekysten. Denne strukturen stemmer ikke overens med nåværende inndeling i tre underarter basert på størrelse. Selv om lunder er sterkt tilknyttet den samme hekkekolonien livet ut kan ikke de fire genetiske gruppene forklares utelukkende av kolonitilknytning. Segregering av lunder i ulke overvintringsområder spiller trolig også en viktig rolle, i tillegg til spredning av ungfugler og stor avstand mellom koloniene. Genmaterialet kunne også indikere at Bjørnøya er et genetisk møtepunkt for lunder fra Arktis og lunder fra islandske, færøyske og norske kolonier.
Studiet bidrar til viktig innsikt i den genetiske strukturen til lunden. Resultatene utfordrer den etablerte taksonomiske klassifiseringen av arten og får derfor også betydning for bevarings- og forvaltningsstrategier.

Les hele artikkelen: 
Complex population structure of the Atlantic puffin revealed by whole genome analyses

Førsteforfatter Oliver Kersten og Sanne Boessenkool ved Universitetet i Oslo (UiO) har gitt et intervju om artikkelen på Titan – UiOs sider med forskningsnyheter – og du kan lese Kerstens blog om artikkelen på forumet Nature Ecology & Evolution Community.

Kontaktperson i NINA og SEAPOP:

Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker i NINA

ArtikkelforfatterErlend Lorentzen og Tycho Anker-Nilssen
Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: