Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Laksunger og laksesmolt dominerer i dietten til gjedde fanget i Tanavassdraget, og økt fiske på gjedde synes fristende. Men et uttak av de største gjeddene kan faktisk forverre situasjonen for laksebestanden i Tana som nå er på et historisk lavmål.

Gjedda forsyner seg grovt av laksesmolten i Tana

Gjedda i Tanavassdraget har laksesmolt øverst på menyen, men et uttak av de største gjeddene kan faktisk forverre situasjonen for laksebestanden i vassdraget. Foto: Martin-A. Svenning, NINA

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 17 august 2020

Gjedda er en effektiv rovfisk (predator), og hos gjeddene fanget i Tana ble det funnet 10 ulike fiskearter, samt lemen, fugl og insekter. Dietten var likevel dominert av laksunger, og da særlig utvandrende laksesmolt. I de øverste sideelvene Iešjohka og Kárášjohka, der laksebestanden er spesielt svak og under oppbygging, kan nærmere halvparten av laksesmolten ha endt opp i magene til gjedda.

– Jo flere predatorgjedder, dess flere laksesmolt blir spist. For å tallfeste den negative effekten på tanalaksen, er det derfor nå nødvendig å beregne tettheten av gjedder i deler av vassdraget, forteller seniorforsker Martin-A. Svenning i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Hovedmålet med prosjektet «Predasjon på laksunger i Tana» er å beskrive dietten til gjedde og ørret sommerstid i Tanavassdraget, for å øke kunnskapen om predasjon på laksebestandene i Tana. Lokale fiskere la ned en formidabel innsats og fanget mer enn 1 000 fisk (637 gjedder og 365 ørret) somrene 2018 og 2019.

Gjeddefiske kan gi flere gjedder

Både tradisjonelt sportsfiske og garnfiske etter gjedde er relativt effektivt, og kan bidra til å redusere mengden av stor gjedde i Tana. Gjedda er imidlertid også kannibal, og et selektivt fiske på stor gjedde vil kunne føre til lavere kannibalisme på små gjedder, økt rekruttering og dermed totalt sett flere gjedder som spiser laksesmolt.

Det ble funnet svært få gjedder under 30 cm i Tana med laksunger i magen. Dette skyldes trolig at de minste gjeddene, med fare for å bli spist av sine større artsfrender, holder seg unna områdene der de større gjeddene samler seg for å fange laksesmolt.

– Å fiske ut store gjedder i Tana kan derfor føre til at gjeddebestanden øker, samt at en større andel små gjedder vil begynne å livnære seg på laksesmolt. Dermed risikerer vi en motsatt effekt av den vi ønsker, ved at enda flere laksesmolt blir mat for gjedda. Eventuell utfisking av gjedder må derfor planlegges svært godt. I tillegg må en unngå bifangster av laks, spesielt i Iešjohka og Kárášjohka, der laksebestanden er under oppbygging, forklarer Svenning.

Laksesmolten er mest utsatt i spesielle områder

Det dominerende innslaget av laksesmolt i dietten til gjedda i for eksempel Iešjohka, antyder at smolten er mest utsatt i spesielle områder av elva. Overgangene mellom strømrike områder og mer stilleflytende strekinger der gjedda er mest tallrik, kan fungere som samlingspunkter og effektive beiteområder for gjedda. NINA anbefaler at dette undersøkes nærmere, da disse områdene trolig utgjør flaskehalser for laksesmolten under utvandringen til havet.

– Telemetristudier (f.eks. radiomerking) av gjedder vil påvise om gjedda samler seg på spesielle områder under smoltutvandringen. Dette ville også være nyttig kunnskap ved et eventuelt framtidig utfiskingsprosjekt, for å kunne konsentrere fangsten i områder og til en tid med høy tetthet av gjedder som spiser laksesmolt, sier Svenning.

Iešjohka og Kárášjohka trenger flere gytelaks

– Dersom en makter å få gytebestanden av laks i Iešjohka og Kárášjohka tilbake til gammelt nivå, og gjeddenes konsum av smolt holder seg noenlunde konstant, vil andelen smolt som ender opp i gjeddemagene reduseres betraktelig. Forvaltningen bør derfor fortsatt ha som mål å redusere laksefisket i disse viktige storlakselvene, slik at gytebestanden – og dermed smoltproduksjonen – øker. Dette vil redusere den negative effekten fra gjedda betydelig, slår Svenning fast.

Ørreten påvirker laksen mindre

Laksesmolt utgjorde en svært høy andel av dietten hos ørret fanget i Kárášjohka, mens innslaget i ørret fra Iešjohka var ganske lavt. Dette skyldes trolig at ørretbestanden i Iešjohka består av yngre og mindre individer enn i Kárášjohka. Størrelsen på ørreten langs de ulike elvestrekningene avgjør derfor hvor mange laksesmolt som blir spist av ørret. Innslaget av laksesmolt i dietten var relativt lavt hos ørret fanget i de nedre områdene i Tana.

Det foreligger ingen sikre anslag på størrelsen på gytebestanden av ørret/sjøørret i Tanaelva, men selv om ørreten spiser svært mange laksesmolt, for eksempel i Kárášjohka, har den trolig mindre negativ påvirkning på laksebestanden i Tana enn gjedda.

Kontakt Martin-A. Svenning

Les rapporten Predasjon på laksunger i Tana

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.