Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Årets hønsefugltakseringer tyder på en god rypehøst i de nordlige delene av landet, mens det er mer variert i sør. Flere nye områder, også i Finland, har knyttet seg til Hønsefuglportalen. Det gir rekord i antall kilometer taksert.

Godt år for rypa i nord - på det jevne i sør

Foto: Kaja Johnsen, Høgskolen i Innlandet

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 2 september 2022

I fjor var totalbestanden av rype rekordhøy for den siste 12-årsperioden, og resultatene fra årets taksering viser omtrent tilsvarende totaltetthet for landet. Regionalt har det derimot endret seg noe siden i fjor.

– Sammenliknet med fjoråret ser vi nå en betydelig økning i tetthet av rype i de nordlige delene av landet, mens det er tendenser til en liten nedgang i enkelte områder i sør, sier Erlend B. Nilsen, seniorforsker ved NINA og prosjektleder for Hønsefuglportalen.

NINA kan beregne nasjonale trender

Siden takseringene som registreres i Hønsefuglportalen følger samme mal og prosedyre, kan man beregne nasjonale trender i lirypebestanden. NINA lanserte en modell for dette i 2020 (NINA rapport 1869).

– Modellen bekrefter at lirypebestanden har vokst i perioden siden 2009, sier Nilsen.

Omfanget av skogsfugltakseringer har i tidligere år vært betydelig lavere enn takseringer av livrype. Det har endret seg i år, med taksering av flere nye skogsfuglområder.

– Det er svært gledelig at omfanget av skogsfugltakseringer har økt betraktelig siden i fjor, og spesielt nordover i landet, sier Marius Kjønsberg ved Høgskolen i Innlandet.

Det er spesielt Statskog som har intensivert taksering av skogsfugl i sine områder, men det er også etablert taksering av skogsfugl i samarbeid mellom flere mindre områder på tvers av eiendomsgrenser.

Satser på kvalitet og kursing

Rettighetshavere og taksører legger ned en enorm innsats hvert år under hønsefugltakseringene, og det er stort engasjement for å sikre takseringer av høy kvalitet. Som et ledd i dette avholder Høgskolen i Innlandet, i samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), kurs for takseringsinstruktører. I tillegg har Høgskolen i Innlandet utarbeidet et helt nytt kursopplegg for taksører.

– Vi har jobbet med å utarbeide et nytt kurs for taksører, hvor fokuset er på kvalitet i gjennomføring av taksering i felt. Kurset gjennomføres elektronisk, med en avsluttende eksamen, sier Kaja Johnsen ved Høgskolen i Innlandet.

Hun har ledet utviklingen av det nye kursopplegget, og forteller videre at kurset er ment som en oppdatering for taksører som har gjennomført kurs i taksering tidligere. Høgskolen har lagt vekt på å gjøre kurset tilgjengelig for alle som ønsker å taksere.

Som en del av kursopplegget er det også utviklet kvalitetsprotokoller for alle ledd i hønsefugltakseringene. De vil bli kommunisert til både rettighetshavere gjennom rapporter fra takseringene og takseringsansvarlige gjennom årlige kurs. Ikke minst gjelder kvalitetskravene også for drift av Hønsefuglportalen, inkludert vedlikehold og forbedring av mobil-applikasjon og web-portal.

– Vi har i år opplevd noen tekniske utfordringer med mobil-applikasjonen. Med god hjelp og tilbakemeldinger fra taksørene er vi nå i full gang med å rette opp i dette, slik at opplevelsen blir bedre neste år, sier Lars Rød-Eriksen, forsker i NINA.

Han legger til at det på tross av de tekniske utfordringene er registrert en rekordhøy andel taksører som har taksert med appen i år – hele 83% – mot 75% i 2021, og at takseringene i stor grad har gått bra.

Hønsefuglportalen åpner for internasjonalt samarbeid

Flere utenlandske aktører har de siste årene vist interesse for Hønsefuglportalen. Spesielt er det den elektroniske infrastrukturen – web-portalen og mobil-applikasjonen – som trekker oppmerksomhet, men også det gode samarbeidet som er etablert mellom de norske rettighetshaverne.

Våren 2022 ble finske Metsähallitus første utenlandske aktør til å inngå et samarbeid med Hønsefuglportalen. De fikk muligheten til å prøve ut e-infrastrukturen under årets taksering. Tilbakemeldingene har vært utelukkende positive, til tross for noen tekniske problemer. Det arbeides nå med å inkludere flere utenlandske aktører i årene fremover.

Dette er Hønsefuglportalen

Her finner du portalen: http://honsefugl.nina.no

Telling av ryper og andre hønsefugl langs forhåndsbestemte takseringslinjer ved hjelp av stående fuglehund har blitt en årevis hendelse i mange kommuner rundt omkring i landet. Data fra disse tellingene benyttes blant annet inn i rettighetshavernes jaktforvaltning, men blir også i stor utstrekning benyttet inn i ulike forskningsprosjekter.

Hønsefuglportalen er en webportal for registrering og håndtering av data fra disse takseringene. Portalen skal ivareta grunneieres og jegeres ønske og behov for oppdatert bestandsstatus samt dekke behov innenfor forskning og offentlig forvaltning.

Hønsefuglportalen er også et nettverk og et utviklingsprosjekt, med formål om å hele tiden forbedre og videreutvikle kvaliteten på studiedesign, feltgjennomføring, dataanalyser og tilbakerapportering osv. Dette arbeidet krever innsats fra alle involverte parter.

Portalen eies og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA), og benyttes av en rekke offentlige og private grunneiere. NINA er sammen med Høgskolen i Innlandet (HINN) ansvarlig for faglig utvikling og analyse av innsamlede data for rapportering til rettighetshaverne i forkant av jakta.

I perioden 01.08.2022 til 01.09.2022 er det:

Taksert 236 områder i 90 kommuner
Taksert 3382 linjer, i alt 9345 km
Gjort 8123 observasjoner av hønsefugl
Observert totalt 32624 ryper (lirype og fjellrype)

Kontakt:

Erlend B. Nilsen - NINA

Marius Kjønsberg - Høgskolen i Innlandet

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.