Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Hvor tar fjellrevene veien etter at de er satt ut i det fri? For første gang er valper satt ut fra Avlsprogrammet for fjellrev utstyrt med GPS. Dataene blir nyttige i arbeidet med å redde den sterkt truete arten i Norge, Sverige og Finland.

For første gang slippes valper fra Avlsprogrammet for fjellrev ut i det fri utstyrt med GPS. Valpene som ble satt ut i Sylan vil gi forskerne verdifull informasjon i arbeidet med å redde den sterkt truete arten. Mannskapet er fra NINA, SNO og Länsstyrelsen i Jämtland. Foto: Avlsprogrammet / NINA

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 10 februar 2025

Fem av de ni fjellrevvalpene som nylig ble satt ut i Sylan i Trøndelag har en GPS-sender rundt halsen. Senderne fôrer forskerne med informasjon fram til oktober. Da sørger en mekanisme for at halsbåndet automatisk faller av.

Hvem overlever?

– Vi får verdifull kunnskap om overlevelse, bevegelser og vandring i den første perioden etter utsetting. Dette kan hjelpe oss med å legge best mulig til rette for at rever fra avlsstasjonen etablerer seg og bidrar til å styrke bestandene, forteller seniorforsker Craig Jackson i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han leder Avlsprogrammet for fjellrev.

Data fra GPS-ene kan trolig også bidra til å kartlegge årsaker til at fjellrev dør. Noen få er dokumentert tatt av kongeørn, og flere dødsfall kan spores tilbake til menneskeskapte faktorer som påkjørsler. Ellers er dødsårsakene ukjente.

Overvåking er avgjørende

Totalt 494 valper født på avlsstasjonen er satt ut i den norske fjellheimen siden Avlsprogrammet for fjellrev ble startet i 2005. Programmet driftes av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet og har vært sentralt i arbeidet med å reetablere og bevare fjellreven i Norge. Statens naturoppsyn (SNO) legger til rette for utsettingene og står for støttefôring i hele landet.

Jackson påpeker at suksessen ikke kun kan måles i antall fjellrevvalper som produseres og slippes ut årlig. Den avgjørende faktoren er individenes evne til å overleve, at de etablerer seg og får valper. Overvåking etter utsetting er ansett som en avgjørende faktor for at bevaringsarbeidet skal lykkes.

GPS gir detaljert informasjon

Fjellrever settes ut i avsidesliggende fjellområder, og de er i stand til å vandre over store avstander. Det gjør overvåking og datainnsamling utfordrende. GPS-sendere er et svært effektivt verktøy for å innhente detaljert informasjon om bevegelser etter utsetting, også om de skulle krysse grensa til Sverige.

– GPS-overvåking gjør det også mulig å kartlegge hvordan fjellreven eventuelt vandrer mellom delbestander. Sylan ligger vegg i vegg med den svenske Helags-bestanden som sliter med innavl. Håpet er at noen av revene vi satte ut finner veien dit og tilfører nye gener i bestanden, forteller seniorforsker Nina E. Eide i NINA.

Kunnskap om vandring mellom delbestandene er viktig for å ivareta den genetiske helsa til fjellreven. Utveksling av individer mellom delbestandene er helt avgjørende for artens evne til å overleve på lang sikt.

Hvor er disse fjellrevene på vei? Data fra GPS-halsbåndene revene er utstyrt med kan fortelle forskerne mer om det de kommende månedene. Foto: Avlsprogrammet / NINA

Felles fjellrev i nordiske land

– Ny kunnskap om disse bevegelsesmønstrene, og koblingene mellom bestander, bidrar til å styrke den langsiktige forvaltningen av fjellrev i Norge, sier Eide. Hun koordinerer bevaringsarbeidet i NINA og sitter i styringsgruppa til interregprosjektet Felles Fjellrev som finansierer GPS- senderne.

Per i dag overvåkes fjellrever som settes ut ved hjelp av innsamling av DNA fra hår og skit. Prøvene er stort sett samlet inn på hi og rundt fôrautomater. Metoden er ikke særlig egnet til å oppdage rever som vandrer langt før de bosetter seg i et område.

Mange av delbestandene strekker seg over grensene mellom Norge, Sverige og Finland. Derfor er informasjonen fra GPS-data nyttig både for Avlsprogrammet og for bevaring av fjellrev i Fennoskandia generelt.

Aktuelt å merke flere fjellrever

På høyfjellet og tundraen i de tre samarbeidslandene Norge, Sverige og Finland beveger fjellrev seg uhindret over landegrensene. For å følge fjellrevens utvikling kreves derfor internasjonalt samarbeid og utveksling av informasjon og kunnskap.

– Hvis vi får inn mye spennende data, kan det være aktuelt å GPS-merke flere fjellrever i grensetraktene mellom Norge, Sverige og Finland de kommende årene. Vi har søkt myndighetene om tillatelse til å sette sendere på inntil fem rever også neste vinter, forteller Jackson.

Studier med GPS-halsbånd på fjellrev er gjort med suksess i Canada, Sverige og på Svalbard. Dette er første gang metoden brukes på fastlands-Norge.

Kontakt:

Nina E. Eide

Craig Jackson

Les mer om prosjektet Felles Fjellrev

Les mer om fjellrev på nina.no

Avlsprogrammet i bilder

Les Nye gener skal få fart på fjellreven

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.