Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) har studert data fra ni GPS-merkede kongeørn for å se hvor ørnene flyr, og hva de gjør i løpet av dagen. De fant ingen tegn til at ørnene aktivt oppsøkte sauebeiter og kalvingsland når lam og reinkalver var små.

GPS gir ny viten om kongeørnas bevegelser

Voksen kongeørn fotografert i Steinkjer kommune i desember 2018. Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Tekst: Jan Arne Stokmo. Publisert: 13 februar 2025

I prosjektet gikk forskerne gjennom flere år med data fra GPS-merkede ørner på Fosen i Trøndelag, for å få bedre kunnskap om hvordan kongeørn beveger seg. Et hovedmål var å se om kongeørner tiltrekkes områder med husdyr.

9 merkede kongeørn

Vi skiller mellom territorielle kongeørner, som er ørner som har etablert seg i et revir med partner, og ikke-territorielle ørner, det vil si ørner som ikke holder til i et fast par og revir. I studien fulgte vi posisjonene til fire territorielle og fem ikke-territorielle individer, som ble GPS-merket på Fosen i perioden fra 2017 til 2023.

– Viktige spørsmål har vært hvordan oppfører ørnene seg gjennom året – vender de hver sommer tilbake til de samme områdene, kanskje der de ble født? Hvordan varierer tid i luften og andre bevegelser gjennom døgnet? Og hvordan påvirker tilstedeværelse og tetthet av husdyr den sesongmessige bruken av områder, sier Jennifer Stien, en av NINA-forskerne bak rapporten.

Fløy til kyst, innland og naboland

De territorielle ørnene holdt seg innenfor sine relativt små territorier gjennom hele året, i dette tilfellet på Fosenhalvøya i Trøndelag. De ikke-territorielle ørnene kunne bevege seg over store områder gjennom året, og alle var innom kyst- og innlandsområder. Noen var også innom våre naboland Sverige og Finland.

Enkelte individer fløy svært langt, fra Lebesby i Finnmark om sommeren, til Sande i Møre og Romsdal om vinteren. Andre forholdt seg til mindre områder, for eksempel mellom Vefsn i Nordland og Krokom i Jämtland i Sverige.

(Saken fortsetter under kartet)

Daglige GPS-posisjoner viser en tydelig forskjell i områdebruk mellom fire territorielle (venstre) og fem ikke territorielle (høyre) kongeørner i perioden 2018 til 2023. Figur: Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Tilbakela under 23 kilometer

Selv om de ikke-territorielle ørnene kunne tilbakelegge store avstander, forflyttet de seg grovt sett mellom de samme områdene gjennom året. I snitt fløy de mindre enn 23 kilometer i rett linje per dag, men den daglige distansen varierte betydelig mellom individer.

Lengste registrerte distanse i løpet av en dag var 355 kilometer, mens på enkelte dager var ørnene mer eller mindre stasjonære. Alle vendte i løpet av året tilbake til nærområdet der de antageligvis ble født. De returnerte til det samme området på forsommeren hvert år, men tilbrakte ikke lengre perioder i disse områdene.

Daglige bevegelser for kongeørna kalt GE08 mellom 2021 og 2023. Året 2021 er vist i grønt i 2022 og 2023 for å kunne sammenligne områdebruk. Figur: Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Mest aktive på dagtid

Alle de merkede ørnene var mest aktive og fløy de lengste distansene midt på dagen. Mellom mai og september var både territorielle og ikke-territorielle individer mest aktive mellom klokka 11:00 og 16:00. Men i juni og juli var noen individer også aktive om natten, og kunne fly mer enn 5 kilometer i løpet av 15 minutter.

Var i sauebeiter og kalvingsland

Forskerne fant at ikke-territorielle individer oppholdte seg både i sauebeite og kalvingsland for rein om sommeren. Hvor mye tid de brukte i hvert område var avhengig av hvor mye sauebeite og kalvingsland det var innenfor deres områder. GPS-dataene tydet imidlertid ikke på at ørnene aktivt oppsøkte sauebeiter rett etter lammeslipp eller kalvingsland for rein i kalvingsperioden.

– Det var ingen tegn til at ørner oppsøkte sauebeite- og kalvingsland i større grad tidlig på året, når lam og reinkalver er små, enn senere om sommeren når de har vokst seg større. Det var heller ingen tegn til at ikke-territorielle kongeørn brukte mer tid i sauebeiteområder med mye sau enn i områder med mindre sau. Lite tydet på at ikke-territorielle kongeørner aktivt oppsøke områder med husdyr i den perioden de er lett tilgjengelige byttedyr, forklarer Stien.

GPS tilfører ny kunnskap

Studien viser at GPS-merking av kongeørn gir et unikt innblikk i kongeørnas daglige liv og bevegelsesmønster.

– Det er godt etablert at kongeørner kan drepe både rein og sau, og at små kalver og lam er særlig utsatt for predasjon fra kongeørn. Fremtidig arbeid bør derfor fokusere på å skaffe gode estimater på omfanget av husdyrtap, og i situasjoner hvor tapene er store, finne effektive metoder for å redusere dem. Vi mener GPS-sporing av både ikke-territorielle og territorielle fugler vil bidra til dette, avslutter Stien.

Fakta om kongeørn

Kongeørn (Aquila chrysaetos) hekker over store deler av den nordlige halvkule.
I Norge hekker arten i skogsbygder og fjelltrakter over det meste av landet. Fjellnære skogsområder er viktige hekkehabitater.
Vi finner den også langs kysten, og da spesielt på mange av de større øyene.
Kongeørnen er den eneste rovfuglen i Norge med et nasjonalt overvåkingsprogram rettet mot bevaring og forvaltning av arten.
Det er også den eneste fuglearten hvor tap som følge av predasjon gis rett til erstatning til norske husdyreiere av sau og rein.
Hoveddelen av dietten til hekkende kongeørn er småvilt, framfor alt rype og hare, men sau og rein forekommer også i dietten i de fleste områder.
Sammenlignet med de andre fredede rovdyrartene er det kongeørna som har gjort mest skade på tamrein i de senere år.

Kontaktperson:

Jennifer Stien, forsker i NINA

Du kan lese hele rapporten her: Stien, J., Mattisson, J. & Stien, A. 2025. Movement patterns and diurnal activity of golden eagles (Aquila chrysaetos) in Norway. NINA Report 2557. Norwegian Institute for Nature Research

Mer lesestoff:

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.