Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

DNA-analyser ved Norsk institutt for naturforskning viser at gullsjakalen som er påvist i Kåfjord i Troms har samme genetiske signatur som individer i Baltikum og Kaukasus. Den regnes for å være i ekspansjonsfronten for en art som sprer seg i Europa.

Gullsjakalen i Troms kommer trolig østfra

Dette er et viltkamerabilde av gullsjakalen som har blitt påvist i Kåfjord i Troms. Individet er nå inkludert i en ny, internasjonal studie som ser på spredning av gullsjakal i Europa. Foto: Maja Monsen

Tekst: Jan Arne Stokmo. Publisert: 14 oktober 2024

I 2020 ble det oppdaget en gullsjakal (Canis aureus) i Kåfjord i Troms. I februar 2023 lyktes det å samle inn en skitprøve fra individet, og prøven ble sendt til Norsk institutt for naturforskning (NINA) for DNA-analyse.

Første DNA-prøve fra Norge

Geir Arne Evanger er en av de lokale i Kåfjord som prøver å finne ut mer om disse dyrene, og det var han som samlet inn skitprøven. Dette er den første biologiske prøven som det lyktes å få fra arten i Norge.

– Vi har analysert prøven som ble samlet inn i Troms og sjekket resultatet opp mot prøver fra andre land. Det vi finner er at den har samme genetiske signatur som finnes i Baltikum og Kaukasus, som er henholdsvis 1400 og 3400 kilometer unna, sier Alexander Kopatz, forsker i NINA.

Resultatet fra DNA-analysen er nå tatt med i en ny, internasjonal studie som har undersøkt spredning av arten i Europa. Du kan lese artikkelen her: Species on the move: a genetic story of three golden jackals at the expansion front (Mammalian Biology)

Ny art i Norge

Her til lands er det kun påvist to gullsjakaler, hvorav én i Kåfjord i Troms og én i Lakselv i Finnmark. Eksperter kunne i 2021 bekrefte at det var en gullsjakal som var fotografert i Lakselv i 2019 (lenke til nyhetssak: Eksperter bekrefter at dette er en gullsjakal), og dette var den første dokumenterte observasjonen av gullsjakal i Norge.

Etter hvert ble det stille i Lakselv, men fra Kåfjord meldes det fortsatt om observasjoner av individet, senest for anslagsvis én måned siden, ifølge Evanger.

Det nærmeste kjente reproduksjonsområdet for gullsjakal til Norge er i Estland. Det er også en stabil forekomst av gullsjakal i Latvia. I det siste er flere og flere individer blitt sett og dokumentert i Finland.

(Saken fortsetter under kartet)

Kartet viser kjerne- og utbredelsesområdet til gullsjakal i Europa (lilla), i tillegg til enkeltregistreringer av individer (prikker). De tre individene i spredningsfronten, og som er inkludert i studien, er vist med grønne prikker. Kart: Bogdanowicz et al. 2024.

Inngår i internasjonal studie

Individet i Kåfjord er inkludert i en studie, der et team av internasjonale forskere har analysert prøver fra ekspansjonsfronten til gullsjakal i Europa. Studien inkluderer også ett individ fra Sodankylä i Nord-Finland og ett individ fra Spania.

Alle tre undersøkte gullsjakaler i studien er hanner, og resultatene fra undersøkelsene er publisert i tidsskriftet Mammalian Biology.

Gullsjakalen i Finland har en genetisk signatur lik individer cirka 2500 kilometer unna i vestlige Pannonia,som består av deler av Ungarn, Slovenia og Østerrike. Individet i Spania ser også ut til å ha genetisk likhet med individer i vestlige Pannonia, men også området rundt Adriaterhavet.

Gullsjakalen er allerede på plass i Sentral- og Sørøst-Europa, her fotografert i Østerrike. Foto: Jennifer Hatlauf

Art i spredning

Gullsjakal er utbredt over store deler av Sørøst-Europa, Midtøsten, Sentral- og Sørøst-Asia. Den har et enormt spredningspotensial og de siste tiårene har arten har hatt en ekspansjon over hele Europa.

– De analyserte prøvene viser at gullsjakalen har evnen til å spre seg langt, når de kommer så langt som til de nordligste og vestligste deler av Europa. Så langt vet vi veldig lite om spredningsmønster, hvorfor arten sprer seg og hvordan den påvirker flora og fauna i nye områder. Det kan se ut til at blant annet klimaendringer og lavere forekomst av store rovdyr som ulv støtter spredning av arten, som helt klart er veldig fleksibel og tilpasningsdyktig, sier Kopatz.

Klare til å analysere nye prøver

Dette er den første studien av gullsjakal som inkluderer et norsk individ. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har etablert rutiner for DNA-analyser av nye DNA-prøver fra gullsjakal, hvis det skulle dukke opp flere. Sammen med en referansedatabase og et internasjonalt nettverk vil dette gjøre det mye enklere å påvise, dokumentere og evaluere når nye individider eventuelt vandrer inn til Norge.

– Påvisning og dokumentasjon av gullsjakal kan være utfordrende. Bruk av DNA-analyser, for eksempel av skitprøver, vil være et nyttig verktøy for å dokumentere om gullsjakalen har streifet rundt i et område, sier Oddmund Kleven, forsker i Rovdata.

Les artikkelen i Mammalian Biology her: Species on the move: a genetic story of three golden jackals at the expansion front (springer.com)

Fakta om gullsjakal

Gullsjakalen (Canis aureus) er et medium stort hundedyr som kommer opprinnelig fra Sørøst-Europa
Den er større enn en rødrev, men mindre enn en ulv
Det antas å leve 97 000- 117 000 individer i Europa og den sprer seg
Arten er påvist på to steder i Norge og begge antas å være hanner (en er bekreftet på DNA)
Den regnes som tilpasningsdyktig til nye miljø og leveområder, men foreløpig vet vi lite om artens spredning og hva den trenger for å overleve
Forskere anbefaler at det bør overvåkes hvordan arten evt. vil kunne påvirke Arktis og den norske naturen i tiden framover

Kontaktpersoner:

Alexander Kopatz, forsker
Oddmund Kleven, forsker

Artikkelforfatter

NINA

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.