Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Smittsomme sykdommer kan skape uforutsette problemer for fjellreven. Nå har forskere kartlagt virus, bakterier og parasitter som utgjør en trussel mot bestandene i Fennoskandia.

Her er sykdommene som kan true fjellreven

Forskere har kartlagt 33 sykdommer som utgjør en trussel mot fjellreven. De beskriver også mulige tiltak for å bekjempe sykdommene. Foto: Craig Jackson, NINA

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 26 mars 2025

I en fersk rapport er 33 sykdommer rangert etter hvor stor risiko de utgjør for fjellreven. Mulige tiltak beskrives for hver sykdom.

– Det kan være aktuelt å iverksette tiltak når sykdom truer fjellrevbestanden, enten det er i form av økt dødelighet, nedsatt evne til å reprodusere seg eller om vi observerer dårlig allmenntilstand, sier seniorforsker Nina E. Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Noen av de største truslene er smittsom leverbetennelse, valpesyke, rabies, parvovirus og skabb. Vurderingen omfatter både den frittlevende bestanden og revene som holdes på Oppdal knyttet til Avlsprogrammet for fjellrev.

Skabb er en av de sykdommene som utgjør størst trussel mot fjellreven. Foto: Viltkamera.nina.no

Trenger å bygge opp kunnskap

Solid kunnskap er en forutsetning for å kunne gjennomføre tiltak. Det dreier seg om løpende overvåking av helsetilstanden til dyr i Norge og utlandet, målrettet overvåking av helsa til viltlevende fjellrev og rødrev og undersøkelser av fjellrev som blir funnet døde eller syke. Over tid vil disse dataene danne et godt kunnskapsgrunnlag.

– Vi kan rette inn tiltak for å beskytte fjellreven på flere måter: Mot den aktuelle bestanden, andre arter eller miljøet. For eksempel kan vi forebygge ved å vaksinere og behandle dyr, iverksette hygienetiltak, innføre restriksjoner på ferdsel eller avlive dyr som enten er syke eller mottakelige for sykdom, forteller Andrea Miller.

Hun er førsteamanuensis og veterinær ved Universitet i Innlandet (INN) og har hatt ansvar for den omfattende sammenstillingen av kunnskap i rapporten.

Samler prøver fra fjellrev og rødrev

Eide og Miller poengterer at vi fortsatt vet lite om sykdom hos fjellrev i Norge og resten av Fennoskandia. Det skal NINA og INN, sammen med norske, svenske og finske kolleger gjøre noe med. Arbeidet har fått midler fra programmet Interreg Aurora.

– Prosjektet Felles Fjellrev har nå begynt å samle inn prøver både fra fjellrev og rødrev. Hensikten er å se på forekomst av flere av de sykdommene vi anser å utgjøre den største trusselen for fjellreven, forteller Miller, som etter hvert også skal analysere innsamlet materiale.

Sykdom kan få store konsekvenser

Fjellreven er en sterkt truet art på det norske fastlandet og i Sverige, og den er kritisk truet i Finland. I 2000 var det så få som 40-60 voksne fjellrev igjen i Fennoskandia.

Gjennom avlsprogrammet for fjellrev er det lagt ned et stort arbeid for å bevare arten, og i dag er det om lag 600 voksne individer i Fennoskandia. Likevel er det et stykke igjen til fjellreven er i stand til å klare seg uten hjelp. Fortsatt er delbestandene små og relativt isolerte. Sykdom kan føre til at delbestander reduseres raskt og uten forvarsel. Det kan potensielt få store konsekvenser for arbeidet med å bevare fjellreven i Norge og Fennoskandia.

Valper døde av leverbetennelse

Sist sommer døde fire valper i avlsstasjonen for fjellrev på Oppdal av smittsom leverbetennelse. Den gangen var fagfolkene som jobber med fjellrev raskt ute med tiltak. De syke dyrene, og resten av valpene i samme hegn ble isolert og fikk tilsyn av veterinær.

– Slik unngikk vi spredning av smitte på avlsstasjonen, forteller Marianne W. Furnes, veterinær i NINA.

Rapporten beskriver hvordan beredskapen mot helsetrusler hos fjellrev kan styrkes og organiseres. Forskerne foreslår å utnevne en veterinærfaglig ansvarlig som har helseovervåking hos fjellrev som en del av sitt daglige arbeid, ei gruppe som skal gi faglige råd når det oppstår helsetrusler og et forvaltningsutvalg som gir vurderinger om aktuelle tiltak. Eventuelle tiltak besluttes og gjennomføres av Miljødirektoratet.

Les rapporten Risikovurdering av helsetrusler hos fjellrev i Norge og forslag til beredskapsplan(er)

Kontakt for rapporten: Andrea Miller

Kontakt for fjellrevarbeidet: Nina E. Eide og Marianne W. Furnes

Les mer om fjellrev på nina.no og Felles Fjellrev

Aktuelle saker:

Fire fjellrevvalper døde ved avlsstasjonen

Mistanke om skabb på fjellrev

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.