Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Den blodsugende parasitten hjortelusflue beveger seg stadig nordover i landet. Nylig ble den oppdaget i Orkland kommune i Trøndelag.

Hjortelusflua har spredt seg til Trøndelag

Denne hjortelusflua ble funnet i Orkland kommune i Trøndelag i slutten av september. Den blodsugende parasitten sprer seg stadig nordover. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 7 oktober 2024

Forskere ber om at personer som driver med håndtering og ettersøk av skadet og dødt hjortevilt på vegne av kommunene registrerer funn i appen Fallvilt. Andre interesserte kan rapportere funn i Artsobservasjoner, og da er det viktig å dokumentere med bilder.

– Vi har ventet på at hjortelusflua skulle gjøre sitt inntog også vest for vannskillet. Nå er det ikke lenger noen tvil om at tiden er kommet, sier seniorforsker Vebjørn Veiberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Hjortelusflua ble påvist første gang i Norge i Halden i 1983. Parasitten suger blod og bruker hjortedyr som verter, men kan også angripe mennesker og husdyr. På Østlandet er parasitten så plagsom at mange lar være å jakte, plukke sopp og bær eller gå på tur i skogen i svermingstida på høsten.

Bekreftet funn av hjortelusflue

Veiberg ble oppringt av en bekymret leder i Agdenes storviltråd, Oddvar Inge Størdal, i slutten av september. Han fryktet at jegere i området hadde funnet hjortelusflue. Størdal leverte noen eksemplar til NINA, hvor forskerne bekreftet mistanken.

– Dette er ille. Hjortelusflua ble tilfeldigvis oppdaget på en felt elgokse. Vi vet ikke noe om tettheten av hjortelusfluer her, men den er sett to andre plasser i jaktfeltet mitt også, forteller Størdal.

Registrer med bilde i Fallvilt-appen

Hjortelusflue er utvilsomt en plage for viltet, og også for folk som ferdes i skogen. Bortsett fra det, vet forskerne lite om hva det vil bety at parasitten sprer seg rundt i landet. Nå er det mulig for personer som driver med håndtering og ettersøk av skadet og dødt hjortevilt på vegne av kommunene å registrere funn av hjortelusflue, flått og elg i Hjorteviltregisteret gjennom appen Fallvilt. Fallvilt vil si alle dyr som dør utenom jakt.

– Per i dag har vi ikke midler til å undersøke effekten hjortelusflue har på hjortedyr, men vi ønsker å følge med på hvordan utbredelsen endrer seg. Vi ber derfor om at funn blir registrert i Fallvilt-appen, og helst med bilde av hjortelusflua de har oppdaget. Hjortelusfluer funnet nord for Dovre vil vi svært gjerne ha tilsendt nå som dette er nytt i disse områdene, forteller seniorforsker Christer Moe Rolandsen i NINA.

Stikker og suger blod

Hjortelusflua er tradisjonelt sett blitt betraktet som plagsom, men ufarlig for dyr og mennesker, ifølge Veterinærinstituttet. Den finner en vert og kaster vingene. Hjortelusflua er hardfør og ubehagelig å få på seg og kan stikke og suge blod.

Så langt er det registrert svært få hjortelusfluer nord for Dovre. Det har også hersket usikkerhet om det faktisk har vært hjortelusflue eller en annen art. I noen tilfeller har funnet vist seg å være fuglelusflue.

Kan komme i Sett og skutt

Å få tilsendt bilder eller eksemplarer av arten vil gjøre det lettere for forskerne å slå fast hvilken art det faktisk dreier seg om. Det er diskutert å gi jegere mulighet til å registrere hjortelusfluer funnet på dyr som felles under jakta i Sett og skutt-appen.

– På sikt kan vi få inn data som forteller mer om hvordan hjortelusflua påvirker dyrenes velferd. I Finland, som har hatt hjortelusflue lenger enn i Norge, har den spredt seg så langt nord som omtrent ved Bottenviken ikke langt unna polarsirkelen. Her ble det for noen år siden også gjennomført en studie som i stor grad tydet på at elgen syntes å tolerere denne parasitten ganske godt, sier Rolandsen.

Les mer om hjortelusflue hos Veterinærinstituttet

Les mer om hjortelusflue hos Folkehelseinstituttet

Kontakt:

Vebjørn Veiberg

Christer Moe Rolandsen

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.