Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Dagens store hjortebukker er på størrelse med forhistoriske små hjortekoller. Mennesker har en finger med i spillet, og det dreier seg ikke om klima.

Hjorten krymper i takt med menneskets inngrep i naturen

Omtrentlig størrelsesforskjell på en hjort som levde i mer uforstyrrede leveområder i Norge for omkring 7000 år siden sammenlignet med i dag. Forskjellene er basert på gjennomsnittsmålinger av enkelte vektbærende bein. Illustrasjon: Cédric Beauval og Michel Coutureau, ArcheoZoo.org / Eva Setsaas, NINA

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 3 desember 2024

Vekta går ned hos dyr i mange av dagens hjorteviltbestander. Jegere og flere andre interesserte er bekymret for tallene som rapporteres, og det pekes på flere mulige årsaker: Klimaendringer, feil avskytingsstrategi og dårligere beiteforhold.

Store miljøendringer er ikke noe nytt i hjortedyras historie. Ved å ta et blikk tilbake i tid, kan vi finne ut hvordan de har reagert på dette før. Nettopp det gjorde Jørgen Rosvold og forskerkolleger for noen år siden.

Motsatt av forventet

De målte beinstørrelse og tannlengde hos norsk hjort fra ulike tidsepoker de siste drøye 7 000 årene. Skjelettene er hentet fra ulike lag i jorda på arkeologiske funnsteder. Hvert lag representerer en tidsperiode, og de eldste er fra en tid hvor naturen var mindre påvirket av mennesker.

– Det vi fant er faktisk motsatt av hva vi skulle tro med tanke på klimaendringer. For 7 000 år siden var det omkring to grader varmere i Norge enn i dag. Vanligvis øker kroppsstørrelsen hos store planteetere når det blir kaldere, for lettere å ta vare på kroppsvarmen, sier forskningssjefen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Fortrengt av jordbruk og husdyr

I løpet av de siste 7000 årene har størrelsen på hjortekroppene krympet, og tennene er blitt mindre. Det faller sammen med at vi ble flere mennesker i landet, folk begynte å drive med jordbruk og husdyr flere steder og det ble større press fra jakt.

Tenner i underkjeven fra en typisk hjort for ca.7000 år siden (øverst) sammenlignet med dagens hjort (under). Foto: Jørgen Rosvold

Alt dette førte til at hjorten ble fortrengt til mindre produktive leveområder. Folk tok først de rikeste områdene til å drive jordbruk og holde husdyr, og jaktpresset rundt disse var trolig høyt. Dermed fikk hjorten dårligere tilgang på mat av høy kvalitet.

Det bidrar til å forklare hvorfor det som i dag regnes som en stor bukk er på samme størrelse som ei lita kolle for noen tusen år siden. De største endringene i størrelsen har skjedd i løpet av de siste 2000 årene.

Formet av mennesker over tid

Forskerne analyserte både bein og tenner, fordi bein reagerer raskere på endringer i dyrets kondisjon. Tannstørrelsen er vanligvis mer stabil. Hos de skjelettene forskerne studerte, ser vi en tydelig endring i form og størrelse. Det gjelder både tenner og bein.

– Dette skjer i motsatt retning av hva vi ville forvente hvis klimaendringer i seg selv var den sterkeste påvirkningskraften. Funnene viser hvordan menneskelig aktivitet har formet ville arter over tid. Menneskets jaktpress og endringer i leveområder kan ha redusert hjortens evne til å tilpasse seg fremtidige påvirkninger på miljøet, sier Rosvold.

Han peker på at hjorten nesten var utryddet i Norge for 150 år siden. Det har igjen også påvirket den genetiske variasjonen hos arten. Den var mye høyere før.

For rundt 7 000 år siden var ei lita hjortekolle på størrelse med en stor bukk i dag. Foto: Johan Trygve Solheim

Ser det også hos elg og villsvin

Studien peker på at lignende reduksjon i størrelse også er blitt observert hos andre store pattedyr i Europa, som elg og villsvin. Det tyder på at dette kan være store planteeteres respons på et stadig mer oppstykket landskap dominert av mennesker.

Forskerne understreker viktigheten av å inkludere menneskelige faktorer i framtidige studier av dyrearters kroppsstørrelse og tilpasningsevne. De store endringene som naturen allerede har gjennomgått bakover i tid, må vi også ta i betraktning.

Les artikkelen Long-term morphological changes in the skeleton of red deer (Artiodactyla, Cervidae) at its northern periphery

Kontakt Jørgen Rosvold

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.