Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Har arten et kosthold som gjør at den slår rot i Norge?

Kostholdet gir viktig kunnskap om villsvinets evne til å overleve, spesielt under vinterlige forhold. Foto: Viltkamera, NINA

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 20 mars 2024

En ny rapport forteller at villsvin i Norge har en variert og plantebasert meny om høsten og vinteren, med trøfler som en av favorittene. Kostholdet gir viktig kunnskap om villsvinets evne til å overleve i Norge, spesielt under vinterlige forhold.

Nylig etablerte villsvinet seg på nytt her i landet, og det regnes som en fremmed art på grunn av opphavet fra den reetablerte svenske bestanden. Arten er kontroversiell, både fordi den kan gjøre skade på innmark og kan overføre parasitter og alvorlige dyresykdommer som afrikansk svinepest (ASP). Samtidig er den en verdsatt ressurs blant mange jegere. Konsekvensene som følger med et utbrudd av ASP, gjør villsvinet uspiselig for myndighetene som har et mål om at arten skal utryddes i Norge.

Overvåking øker kunnskapen

– For å nå forvaltningsmålet er det nødvendig med overvåking, slik at vi kan få økt kunnskap om villsvinets utbredelse, delbestander, bruken av områder og diett. Dette er også viktig informasjon for å kunne avgrense områdene hvor det skal settes inn tiltak ved et eventuelt utbrudd av ASP, sier assisterende forskningssjef Jørgen Rosvold i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

NINA er i ferd med å bygge opp et effektivt system for å overvåke bestanden av villsvin i Norge. I den nye rapporten Villsvin i Norge presenterer forskerne resultater fra tre prosjekter som handler om villsvinets utbredelse, områdebruk og bevegelsesmønstre, og hva de spiser. Sammen skal prosjektene styrke overvåkingen og øke beredskapen mot ASP.

Hanner tar større risiko

Møkkprøver fra 50 villsvin viser at trøfler utgjør en betydelig del av villsvinets diett i Norge, spesielt om høsten og deler av vinteren. Kostholdet var ellers variert med ulike plantearter, hvor bjørk, frytle, solsikke og bygg var blant de vanligste. Forskerne fant få spor etter dyrearter i høst- og vinterdietten, men med noe innslag av meitemark, snegler og insekter.

Store, voksne hanner konsumerte 50 prosent mer av hvete, bygg og potet enn hunner og små hanner. Dette er jordbruksprodukter som de kan ha funnet i åkeren eller på åteplasser. Forskjellen mellom hanner og hunner kan skyldes at hanndyrene er mer villig til å ta risikoen med å bevege seg i områder med mer menneskelig aktivitet for å skaffe seg mat med høyt næringsinnhold.

– Studier av villsvinets diett er blant annet viktig for å forstå hvordan villsvinet greier seg under norske vinterforhold. Vi skulle også gjerne gjennomført analyser av dietten gjennom hele vinteren, og ikke minst om sommeren når det forventes at de bruker jordbruksområder i større grad, sier seniorforsker Christer Moe Rolandsen i NINA.

GPS-merket fem dyr

Pilotprosjektet på GPS-merking av fem villsvin har gitt forskerne nødvendig erfaring om fangst og merking av villsvin i Norge. Det gir et godt utgangspunkt for mer omfattende prosjekter. GPS-merkingen gir viktige data som kan brukes til å svare på en rekke problemstillinger innen forvaltning og generelt om dyras økologi så langt nord. Ikke minst er det viktig for god beredskap mot og bekjempelse av ASP.

Villsvinene i pilotprosjektet beveget seg over relativt store områder og brukte mer tid på innmark utover høsten. De kunne bevege seg lange avstander i løpet av døgnet, og bevegelsesmønsteret gjorde det mulig å oppdage hvordan noen av individene spredte og reproduserte seg.

– Det er behov for videre forskning på villsvins områdebruk i Norge, for dyrene her lever under andre klimatiske og topografiske forhold enn de fleste andre områder i Europa. I tillegg er bestandstettheten lavere, noe som påvirker områdebruken, sier forsker Inger Maren Rivrud i NINA. Når de er få, bruker de ofte større områder.

Holder seg i samme områder

Observasjoner av villsvin etter mars 2023 tyder på at arten ikke har utvidet leveområdet sitt på norsk side de siste årene. Klart færre dyr er observert i tidligere Hedmark fylke, mens det er stabilt med observasjoner i Akershus og Østfold. Samlet tyder dette på at færre villsvin oppholder seg utenfor kjerneutbredelsen i Østfold.

Resultatene så langt er interessante å sammenligne med hva vi kjenner til fra villsvinet i Norge i forhistorisk tid. Da var utbredelsen begrenset til de rike edelløvskogene langs kysten opp til Sognefjorden, hvor de hadde tilgang til mer eike- og hasselnøtter enn de har i dag. Dyrene forsvant da jordbruket spredte seg, men i dag ser vi en annen situasjon der en mosaikk av skog og jordbruksområder kan gi gode vilkår for villsvin i andre deler av landet enn før.

Les rapporten Villsvin i Norge

Les mer om villsvin hos NINA

Les mer om overvåking av villsvin

Hør podkasten Villsvin – hva gjør de i Norge?

Kontakt

Jørgen Rosvold

Christer Moe Rolandsen

Inger Maren Rivrud

John Odden

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.