Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

1,9 milliarder virvelløse dyr og 800 millioner spirer. Det er antall blindpassasjerer som kommer til Norge via hageplanter hvert år. Invasjonen kan koste oss dyrt.

Milliarder av småkryp invaderer oss via hageplanter

Tuja er en av de plantene som har med seg flest blindpassasjerer til Norge. Her er det to eksemplarer av breitegen Rhaphigaster nebulosa som er med på lasset. Foto: Anders Endrestøl, NINA

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 18 november 2024

Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. De kan føre med seg enorme kostnader både for naturen de invaderer og samfunnet ellers, og det er dyrt å bekjempe dem. Brunskogsneglen alene koster oss for eksempel enormt mye både i tid og penger hvert år. Mange arter er det allerede for sent å bli kvitt.

Oppdage de fremmede raskere

– Det mest kostnadseffektive tiltaket mot fremmede arter er å forhindre at de kommer ut i naturen. Ved å overvåke spredningsveiene, kan vi oppdage disse artene raskere og iverksette tiltak for å begrense spredningen så tidlig som mulig, sier forskningssjef Jørgen Rosvold i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I prosjektet «Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter» er målet å overvåke, beregne antall og vurdere risiko som følger med fremmede arter som kommer til Norge via import av hageplanter. NINA gjør jobben på oppdrag fra Miljødirektoratet, og oppsummerer nå ti års arbeid.

Importen av planteprodukter til Norge har eksplodert de siste 30 årene, og i fjor ble det tatt inn over 20 000 tonn hageplanter. Forskerne har tatt stikkprøver prøver fra jordklumpene plantene vokser i.

700 kilo jord med 850 000 småkryp

Over 700 kilo med jord er analysert i løpet av perioden 2014-2023. Overvåkingen viser at svært mange spiredyktige frø, insekter og andre virvelløse dyr kommer hit som blindpassasjerer.

Hele 857 199 individer insekter er identifisert og vurdert mot Fremmedartslista. Minst 65 av de 764 artene forskerne fant i jord, bladverk og flygende på plantesentrene hører ikke hjemme i norsk natur. Forskerne har også identifisert og vurdert 35 913 karplanter. Her fant de 229 arter, og minst 39 av dem er fremmede i Norge.

Strumigenys rogeri er en av flere fremmede maurarter som er kommet utilsiktet til landet med planter fra Costa Rica. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

Årsaken til at forskerne opererer med minimumstall, er at over ti prosent av artene som ble registrert aldri før er oppdaget i Norge. Det er derfor uklart om de skal ha status som fremmede arter.

Stikkprøvene er gjort på en forsvinnende liten del av det totale volumet av hageplanter som er importert i overvåkingsperioden. Det dreier seg om 0,0001 prosent. Ut fra prøvene har NINA-forskerne estimert hvor stort omfanget egentlig er.

Regnestykke ga milliardsvar

– Vi har tatt gjennomsnittlig antall blindpassasjerer per kilo jord og ganget det tallet med den totale mengden med jord som er innført. Da får vi et estimat på at Norge importerer 800 millioner spiredyktige frø og 1,9 milliarder insekter og andre virvelløse dyr årlig sammen med hageplanter, forklarer seniorforsker Marie Davey i NINA.

Alle fremmede arter er ikke i stand til å overleve i norsk natur, men mange gjør det. Etter hvert etablerer de seg og sprer seg over større områder. Jo mer fotfeste de får, jo vanskeligere er det å bli kvitt dem. Og det blir kostbart.

Finner fremmede arter i naturen

NINA driver også et prosjekt for å oppdage, og varsle om, fremmede arter på et tidlig stadium ute i naturen. Her har forskerne kartlagt planter og insekter på 90 lokaliteter rundt Oslofjorden. Områdene er valgt ut fordi de er såkalte hotspots for fremmede arter. Det vil som områder hvor det er sannsynlig at det forekommer fremmede arter, og særlig nye fremmede arter.

– Vi har funnet 24 arter som står på fremmedartslista gjennom denne overvåkingen. Flere av dem er insekter og andre virvelløse dyr som ikke tidligere er registrert i norsk natur. Vi kjenner heller ikke faunaen vår av insekter og andre virvelløse dyr godt nok til å kunne si så sikkert hva som er en fremmed art og en norsk art, sier Davey.

Overvåker insekter i Norge

NINA har flere overvåkingsprogrammer som gjør det mulig å følge de fremmede artene videre ut i den norske naturen. Et eksempel er Norsk insektovervåking. Funnene derfra viser at det trolig er ganske mange flere fremmede arter der ute enn de som per nå står Fremmedartslista vår. Det kan både være nye arter, men også arter som har vært her en stund uten å bli oppdaget.

Store mengder data samles inn gjennom overvåkingsprosjektene i NINA. De gir forskerne muligheten til å følge en ny fremmed art fra den kommer til landet, via det første steget ut i norsk natur til den sprer seg videre rundt i landet.

Ønsker raskere varsling

– Vi har en unik mulighet til å følge hele invasjonsprosessen. Ideelt sett vil vi gjerne bli i stand til å varsle om funn så raskt at vi får stanset arter som har stor negativ påvirkning på naturen og samfunnet, sier Rosvold.

På veien dit anbefaler NINA å intensivere prøvetakingen i ett år. Det vil gi et mer nøyaktig estimat av hvor mange fremmede organismer som kommer til landet via planteimport. Forskerne anbefaler også å ta i bruk miljø-DNA for å kartlegge flere av artene som invaderer oss mest mulig presist.

Trebukk Chlorophorius_varius er en fremmed art som har kommet inn i Norge gjennom import av vinranker. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

Les rapporten Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter: Basisovervåking 2023 og ti års oppsummering

Les Jakter blindpassasjerer blant hageplanter

Kontakt: Jørgen Rosvold

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.