Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Et flertall liker at det finnes ulv i Norge. Befolkningen er mer delt i synet på å ha den i naturen der de bor. Det går fram av en ny studie om nordmenns holdninger til ulv.

Ulv i Letjenna. Foto: Viltkamera.nina.no

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 18 desember 2018

2200 personer har svart på en undersøkelse med en lang rekke spørsmål om nordmenns meninger om ulv og ulveforvaltning. Forskerne nærmet seg temaet på flere måter, og et av spørsmålene var om deltakerne liker eller misliker at det finnes ulv i Norge.

57 prosent av de spurte liker eller liker godt at det finnes ulv i Norge, mot 24 prosent som misliker eller misliker det sterkt. Omtrent hver femte informant stiller seg nøytral, viser en studie som NINA har gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Ulike spørsmål, ulike svar

– Det er mer vanlig å like enn å mislike at vi har ulv her i landet. Det gjelder både i byer og på landsbygda, i områder med og uten ulv. Samtidig ser vi at ulven er enda mer populær i byene, sier forsker Olve Krange.

Spørsmålet om hva folk mener om at det finnes ulv i Norge har vært kritisert for å være abstrakt og uforpliktende. Derfor spurte forskerne også: «Hva syns du om å ha ulv i naturen der du bor?». 38 prosent sa at de ville mislike å ha ulv i naturen der de bor (misliker eller misliker sterkt). 37 prosent ville like å ha ulv i naturen der de bor (liker eller liker godt). Gruppen som stilte seg nøytrale utgjorde 25 prosent.

Skyver ikke «problemet» til andre

Når spørsmålet handler om ulv i Norge, ser vi at et klart flertall er positive til ulv. Når vi plasserer ulven i naturen nær folk, er det omtrent like store grupper som svarer «vil like» som «vil mislike» å ha ulv i naturen nær stedet der de bor. Dette reiser spørsmålet om vi står overfor det som av og til kalles NIMBY (Not in my backyard): At vi vil lesse over på andre noe vi generelt er positiv til, men ikke vil ha der vi selv bor.

– Svaret er at innslaget av NIMBY-holdninger er lite. Andelen som liker at det finnes ulv i Norge er større enn andelen som ville like å ha den i naturen der de selv bor. Dette funnet står fast, men det er ikke slik at en stor del av de som liker ulv i Norge ville mislike å ha den i naturen der de selv bor, sier Krange.

Sosial, intelligent og vakker

Et stort flertall var helt eller delvis enige i at ulven er sosial (67 prosent), intelligent (80 prosent), vakker (69 prosent) og at den bare hører til i villmarka (74 prosent). Når det gjelder negative karakteristikker, var utvalget mer delt. Hvilken holdning folk har til ulv henger klart sammen med egenskapene de tillegger den, men selv blant de som misliker den, er det en utbredt oppfatning at ulven er sosial, intelligent og vakker.

Personlige erfaringer med ulv er ikke særlig vanlig, og meningene folk danner seg har oftest et annet grunnlag enn direkte erfaringer. Sannsynligheten for å mislike ulv er størst blant eldre, relativt lavt utdannede menn som bor i rurale områder, tillegger naturen egenverdi, er positive til jakt, har lav tillit til miljøinstitusjonene og høy tillit til vanlige folk som bruker sunn fornuft. Det gjelder enten vi spør om ulv i Norge eller naturen der folk bor. For personer som faller inn under de nevnte karakteristikkene, betyr det lite om de har sett ulv i naturen der de bor eller om de bor i «ulvesonen».

Kontakt Olve Krange

Les rapporten Nordmenns holdninger til ulv

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.