Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

I 2023 kom det nesten tre ganger så mye pukkellaks til norske elver og langs kysten som i eksplosjonsåret 2021. To nye rapporter oppsummerer rekordåret og effekten av fiskefeller i elvene.

Nytt rekordår for pukkellaks i 2023
Foto: Tom Staveley (SLU)
Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 3 desember 2024

– Hele 579 794 pukkellaks ble registrert i norske elver og kystområder i 2023. Til sammenligning var det bare 12 000 i 2017, forteller Henrik H. Berntsen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Sammen med kollega Torgeir B. Havn, har han nylig publisert en rapport som oppsummerer pukkellakssituasjonen i 2023, samt en rapport som evaluerer bruken av fiskefeller for uttak av pukkellaks.

Går opp i elva annethvert år 
Pukkellaksen har en toårig livssyklus hvor både hanner og hunner dør etter gyting. De tilbringer litt over ett år i havet før den i løpet av sin andre sommer returnerer til ferskvann for å gyte. Fisk som gyter i oddetallsår får dermed avkom som også gyter i oddetallsår. 2017 var første gang den fremmede arten for første gang inntok norske elver i stort omfang.

 

Desidert flest i Finnmark

 

Av pukkellaksen som ble fanget i 2023, ble 250 083 fanget i rettet uttaksfiske i elv, 18 554 i sportsfisket i elv, 98 027 ble fanget i sjølaksefisket (kilenotfisket) og 82 ble fanget i sportsfisket i sjøen. I tillegg ble 212 826 pukkellaks kun registrert på drivtellinger eller kamera-/sonarovervåking i elver og ble dermed ikke tatt ut og avlivet. 
Hele 97 % av pukkellaksen i elver ble registrert i Finnmark, med hovedvekt i elvene mellom Varangerhalvøya og Nordkapp.

– Majoriteten av pukkellaksen i denne regionen ble registrert i Tanavassdraget, hvor det ble fanget eller observert over 180 000 fisk, forteller Berntsen. 

Tanavassdraget utgjorde dermed alene 37 % av det totale antallet pukkellaks registrert i elv i Norge i 2023.

En kombinasjon av ulike fangstmetoder

På grunn av ulike fangstredskaper og ulik fangstinnsats, er det vanskelig å si hvor mye av økningen i antallet pukkellaks i elvefangsten fra 2021 til 2023 som gjenspeiler en reell økning i innsiget, og hvor mye av økningen som skyldes økt fiskeinnsats eller fangsteffektivitet. 

– Men det er hevet over enhver tvil at det har vært en betydelig økning i innsiget av pukkellaks til Norge. Dette ser vi tydelig gjennom den store økningen i fangsten i kilenotfisket, hvor fangstinnsatsen var relativt lik mellom disse årene, understreker Berntsen.

Fiskefeller stopper mange, men ikke alle

Det ble gjort en innsats for å fiske ut pukkellaks (rettet uttaksfiske) i 96 elver i 2023. I 51 av disse elvene ble det benyttet fiskefeller, mens det ble fisket med garn og not i henholdsvis 48 og 21 elver. 

Det var et stort fokus på uttaksfiske i elvene i Finnmark og i Troms med både fiskefeller og garn- og not-uttak. Fiskefeller ble benyttet i 38 elver i Finnmark, 11 elver i Troms og to elver i Nordland. 

De fleste fellene var i drift i perioden hvor mesteparten av pukkellaksen vandret opp i elvene. Drivtellinger som ble gjennomført i 15 elver mens fellene var i drift viste imidlertid at det hadde sluppet opp til dels mye pukkellaks forbi fellene. 

Totalt ble omkring 9000 pukkellaks observert overfor fiskefellene (utenom Tana). Det utgjorde mellom 0,1 og 70,3 % av det totale antallet pukkellaks registrert i elva fra fella og opp på det tidspunktet drivtellingene ble gjennomført.

– Hovedårsaken til at pukkellaksen klarte å passere under driftstiden av fellene var ledegjerder som kollapset når vannstanden økte og åpninger mellom ledegjerdet og elvebunnen, forklarer Berntsen.

Effekten av ledegjerder som ikke fungerte optimalt ble veldig tydelig i Tanaelva, hvor sonartellingene ved Polmak viste at rundt 170 000 pukkellaks fikk vandre opp i vassdraget. 

– Tanavassdraget er i dag den elva med desidert mest pukkellaks og gitt at gytingen i 2023 var suksessfull så vil dette vassdraget kunne bidra med mye pukkellaks til regionen i 2025, sier Berntsen.      

Pukkellaksfelle i Syltefjordelva. Foto: Henrik H. Berntsen (NINA)

Pukkellaksfelle i Syltefjordelva. Foto: Henrik H. Berntsen (NINA)

Liten, men usikker effekt på overlevelse hos laks, sjøørret og sjørøye

Av den naturlig hjemmehørende laksefisken i elvene døde kun 99 av 33 393 fisk totalt i fellene, og dødeligheten lå på 0,4 % for laks, 0,5 % for sjøørret og 0,1 % for sjørøye. 

– Men dødeligheten kan ha vært høyere enn dette, da skader eller belastninger i forbindelse med håndtering kan føre til at fisk kan dø en stund etter at de ble sluppet forbi, påpeker Berntsen.

Skader og dødelighet er imidlertid ikke de eneste effekten fellene kan ha vår stedegne laksefisk. 

– Fiskefellene danner en fysisk barriere som stopper all fisk fra å vandre forbi. I enkelte elver så vi tendenser til at fellene også kunne påvirke og forsinke oppvandringen hos laks. Disse resultatene er imidlertid usikre og vi trenger mer forskning på det, forklarer Berntsen.  

Må montere fellene riktig, til rett tid

Fangsten og tilleggsundersøkelsene i 2023 viser at nøkkelfaktorer for at fellene skal være effektive i å stoppe pukkellaksen er at de settes opp tidlig nok i sesongen og tas ned sent nok. 

Fellene må dessuten monteres slik at det ikke er mye tilgjengelig gytehabitat på nedsiden av fellen. 

– God kunnskap om lokale forhold er nødvendig for effektiv drift av feller og fangst av pukkellaks, understreker Berntsen.

Les mer:

NINA Rapport 2493: Pukkellaks i Norge 2023
NINA Rapport 2482: Evaluering av fiskefeller i uttaksfiske etter pukkellaks i 2023. Fangst av pukkellaks og effekter på stedegen laksefisk

Andre relaterte rapporter: NINA Report 2387: Evaluation of fish trap and guiding fence efficiency in the River Tana in 2023

Kontakt:

Henrik H. Berntsen
Torgeir B. Havn
 

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: