Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Stamfisken fra genbanken som har levert smolt, yngel og rogn til Vossovassdraget har i høy grad vært innkrysset med rømt oppdrettslaks. Påvirkning fra oppdrettslaks fører til at det kriserammede vassdraget produserer færre villaks.

Vossolaksen var tidligere en av Norges mest kjente storlaksbestander. Påvirkning fra oppdrettslaks fører til at det kriserammede vassdraget produserer færre villaks. Foto: Eirik Normann, NORCE

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 15 november 2024

Vossolaksen var tidligere en av Norges mest kjente storlaksbestander. Fra 1949 til 1987 ble det i gjennomsnitt tatt 11,3 tonn laks i året, viser fangststatistikken. Så seint som i 1980 ble det tatt over 20 tonn.

På slutten av 1980-tallet brøt bestanden av laks sammen i vassdraget. Den kraftige nedgangen, sammen med en svært høy andel rømt oppdrettslaks, gjorde laksen sårbar for innkrysning av rømt oppdrettslaks.

Antall laks er kraftig redusert

Det er gjort en rekke tiltak for å styrke laksestammen og motvirke innkrysning. Blant annet ble det satt ut rogn, yngel og smolt ved Voss klekkeri i perioden 2010 til 2020, med opphav i materiale fra nasjonal genbank. I denne perioden var antall gytefisk som svømte tilbake til elva dominert av laks satt ut som smolt. Etter at utsettingen av smolt opphørte i

2020 har denne andelen gradvis minket, og det totale antallet gytefisk er kraftig redusert.

Forventningen var at utsatt laks som kom fra genbanken skulle være ren Vossolaks, men målet om en bestand som reproduserer seg selv og er høstbar er ikke nådd. Laksebestanden i vassdraget gjennomgår en kritisk fase som det blir ekstra viktig å overvåke. Årsaken kommer fram i den ferske NINA-rapporten Vossolaksen – genetisk status 2023.

Oppdrettsgener har spredt seg fra genbanken

Den høye graden av innkrysning hos utsatt fisk kan forklares med tilsvarende høy grad av innkrysning hos stamfisken i genbanken.

– Derfor har ikke de omfattende utsettingene av rogn, yngel og smolt produsert i klekkeriet bidratt til å motvirke at nivået av innkrysning av rømt oppdrettslaks i Vossolaksen er høyt, men tvert imot medvirket til det. Det til tross for at det har vært en reduksjon i andel rømt oppdrettslaks de senere årene, sier seniorforsker Sten Karlsson i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Opphavsfisken til genbanken ble samlet inn i perioden 1990 til 2010, før det eksisterte verktøy for å luke ut laks med rømt oppdrettslaks i genene. Etter det har innkrysningen av rømt oppdrettslaks vært stabilt høy i voksen laks som ble satt ut fra genbanken som smolt. Det viser undersøkelser av den genetiske tilstanden til laksebestanden i vassdraget.

– Når laks med opphav i genbanken har vandret tilbake til vassdraget er den i sin tur blitt brukt som stamfisk lokalt for å produsere rogn og yngel til utsetting, sier Karlsson.

Laks påvirket av oppdrettsgener dør oftere

Innkrysning av rømt oppdrettslaks har derimot gått kraftig ned i voksen laks som gjennom analyse av skjellprøver er klassifisert som villaks. At nedgangen er så stor, overrasker forskerne. Laks satt ut som smolt fra klekkeriet har utgjort en stor andel av gytebestanden, og forskerne forventet at oppdrettsgenene var blitt videreført inn i den ville bestanden.

Forskerne målte innkrysningen i tre årsklasser av ungfisk. Det var en tydelig trend at graden av innkrysning i ungfisken i vassdraget ble redusert med økende alder. Det betyr at dødeligheten er høyere hos laks med opphav i rømt oppdrettslaks i Vossovassdraget, sammenlignet med hos ren villaks.

– På en måte er dette bra, fordi det reduserer graden av innkrysning. Problemet er at det skjer på bekostning av smoltproduksjon i vassdraget. Innkrysning av rømt oppdrettslaks kan derfor være med på å forklare den negative bestandsutviklingen og manglende effekten av iverksatte tiltak, sier Karlsson.

– Dette viser hvor stor trussel rømt oppdrettslaks er for våre villaksbestander. Innkrysning med rømt oppdrettslaks gjør villaksen mindre tilpasningsdyktig for fremtidige miljøforandringer. I tillegg har innkrysningen en umiddelbar negativ effekt på bestandenes produktivitet, fortsetter Karlsson.

Luker ut oppdrettsgenene

Alt eksisterende materiale i genbanken er nå blitt analysert for å luke ut gener med opphav i rømt oppdrettslaks. Med bedre kontroll med opphavet til laksen i genbanken, kan vi forvente at fisken som settes ut er bedre tilpasset miljøet i Vossovassdraget. Det vil igjen føre til at produksjonen av smolt øker.

Den pågående innsatsen med å fange og slepe naturlig produsert smolt fra elva og ut i havet, vil forhåpentligvis også bidra til at flere smolt overlever. Dermed øker antall gytelaks som returnerer til vassdraget.

Kan spore fisk fra genbanken

I de videre genetiske analysene av ungfisk og voksen laks vil det være mulig å spore fisk med opphav i utsettinger fra genbanken. Da kan forskerne sammenligne bidraget fra fiskeutsettinger med naturlig produksjon av laks i vassdraget. I tillegg vil de overvåke innkrysning av rømt oppdrettslaks og effektivt antall gytefisk.

NINA overvåker den genetiske statusen til laksebestanden i Vossovassdraget på oppdrag fra Statsforvalteren i Vestland og Miljødirektoratet, i samarbeid med NORCE. Overvåkningen inkluderer innkrysning av rømt oppdrettslaks og effektivt antall gytefisk. Analysene er basert på både voksen laks og ungfisk.

Les rapporten Vossolaksen – genetisk status 2023

Les mer om NINAs forskning på laksefisk

Kontakt: Sten Karlsson

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.