Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Simple measures can make wind turbines more bird friendly. New research shows that measures such as painting the rotor blades or towers, using UV-light and smart micro-siting of wind turbines, decreases the risk for bird collisions considerably.

How efficient are mitigation measures for bird-friendly wind power?
Foto: Roel May / NINA.
Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 14 august 2020

As more and bigger wind-power plants are built, we expect the number of birds killed by wind turbines to increase. This comes in addition to other challenges, such as habitat loss and degradation.

"Luckily, there are cost efficient measures that can be put into use to reduce the risk of bird collisions", says Roel May, researcher in Norwegian Institute for Nature Research (NINA).

Together with his colleagues he has researched and documented the effect of several such mitigation measures.

Increased contrast leads to reduced mortality

"In one of our studies in the Smøla wind-power plant we saw that mortality decreased by 70% after painting one of the three rotor blades black. Increased contrast makes the wind turbines more visible for birds, so that they can avoid collision", May says.

This measure will have great significance when it comes to reducing the risk of collisions for white-tailed eagles, a species Norway has a special responsibility to protect, and a number of other species.

"In this case it was resource demanding to paint the rotor blades, since the wind turbines were already installed. If the painting is done before construction, however, both the cost and the bird mortality will be reduced", May says.

Painted towers cut the risk in half for ptarmigans

It is well known that birds collide with the rotor blades. There has been far less attention to the risk of birds colliding with the turbine towers, and how to mitigate this risk. At the wind-power plant at Smøla, researchers from NINA looked at the effect of painting parts of the turbine towers.

"We painted the lower part of ten turbine towers black. This reduced the mortality for willow ptarmigan by almost 50% compared to unpainted wind turbines in the same area", says Bård Stokke, researcher in NINA.


Do birds in flight respond to ultraviolet lighting?

Unlike humans, many birds are able to see ultraviolet lighting. In a pilot study outside the wind-power plant, May and his colleagues tested if strong lamps with ultraviolet and violet light, respectively, could deter the birds from the lit area. They monitored the area from dusk till dawn.

"The birds were less active and increased their flight altitude. Ultraviolet light had most effect, but the flight altitude was only 7 meters higher than usual, which is not much given the size of a rotor blade (40-50m)."

May underlines that even if the results are promising, there is still some more work to do until they have a fully functional design that can be applied on a wind turbine, with documented effect in the field.

Birds are attracted to updrafts – micro-siting of wind turbines is important

Wind-power plants can also be made more bird friendly by avoiding installation of the wind turbines within strong updraft areas, to which soaring raptors are attracted. Raptors collide more frequently with wind turbines installed in such areas, like ridges with high orographic uplift or flat terrain with high thermal uplift.

To identify landscape elements with increased collision risk, Frank Hansen (NINA) developed a GIS-micro-siting tool to identify updraft areas and calculate the updraft velocities based on open source terrain models, climate data and remote sensing data. The tool, which has been tested and verified in existing wind-power plants both in Gibraltar (Spain) and on the island of Hitra (Norway) makes it possible to determine where it is best to install the wind turbines in order to minimize the risk of bird collisions.

"As expected, our studies at Hitra and Spanish Gibraltar confirms that orographic updrafts are more dominant than thermal updrafts at northern latitudes, whereas thermal updrafts are more dominant than orographic updrafts at southern latitudes . The GIS micrositing tool can contribute to a more bird friendly siting of wind turbines", Frank Hanssen says.

Must be knowledge-based and apply the mitigation hierarchy

The path towards a more sustainable future leads to a continued demand for wind power. A goal of as low as possible environmental costs per kWh from wind power suggests that wind power development in general should focus on larger locations with good wind conditions, sufficient infrastructure, and with minimal conflict with environmental considerations. This requires that planning, establishment and operation of wind-power plants to a larger degree is knowledge-based and applies the mitigation hierarchy to all steps from planning to decommissioning of the wind-power plant. This hierarchy suggests that you should first avoid, thereafter minimize and reduce, then restore and, as a last resort, compensate for negative impacts. The government will enforce stricter demands for environmental surveys when reviewing new concessions in the time ahead.

"I think thorough pre- and post-construction monitoring, and actively applying mitigating measures, will make it possible to avoid potentially conflict-ridden areas and minimize the negative effects in the plan areas", says Roel May. "Both the industry and the government should take responsibility and make “natural wind power” the Norwegian standard."

Read more in these scientific papers:

Read more about the project ConSite

Contact:

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: