Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Havisen rundt Nordpolen smelter og gjør stadig større områder tilgjengelige for fiske. Forskerne frykter at trålingen kan komme til å renske deler av de artsrike områdene for liv.

Bunntråling er spesielt problematisk for miljøet. Når garnene sveiper havbunnen rører de opp og flytter på løse masser, skader strukturer og fører til at antallet og mangfoldet av bunnlevende skapninger reduseres. Foto: Yvonne R. Bonète / Havforskningsinstituttet

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 19 august 2021

– Landene som grenser mot Arktis må ta ansvar for å beskytte disse sårbare områdene mot fiske, og da spesielt bunntråling. Det er avgjørende for at vi skal ha noe håp om å bevare noen av de svært mangfoldige og artsrike samfunnene på bunnen av havet, sier seniorforsker Per Fauchald i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Sammen med kolleger fra Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Polarinstituttet og Universitetet i Tromsø har han forsket på hvordan et varmere Arktis har påvirket fiskeriene.

Klima for mer tråling

For å finne ut hvordan tapet av havis allerede har endret fiskeriene i Arktis, sammenlignet forskerne data om kommersielt fiske i perioden 2013-2018 med informasjon om isdekket og dybden på havet. Analysen viser at tråling dominerer, og at fisket har økt betydelig i områder som tidligere var dekket av havis. Siden trålfisket begrenses av dybden, brer aktiviteten seg langs kontinentalsokkelen.

Ved hjelp av klimamodeller som viser hvordan havisen smelter, har forskerne beregnet hvordan fiskeriene kan komme til å se ut mellom 2040 og 2060. Trålerne har allerede utvidet områdene sine til å gjelde nordlige deler av Atlanterhavet og Beringhavet. I framtiden ser det ut til at de også vil innta Tsjuktsjerhavet, som ligger nord for Bergingsstredet mellom Alaska og Sibir, kysten ved Grønland og østlige og nordlige deler av Canada.

Skader havbunnen

Data fra fiskefangst tyder på at bunntråling er den dominerende formen for tråling i Nord-Atlanteren. Sett fra et miljøperspektiv er dette spesielt problematisk. Når garnene sveiper havbunnen rører de opp og flytter på løse masser, skader strukturer og fører til at antallet og mangfoldet av bunnlevende skapninger reduseres.

– Historisk sett har samfunnene på havbunnen i arktiske strøk vært lite utsatt for forstyrrelser. Disse organismene spiller en viktig rolle i den større marine næringskjeden, og gir mat til hval og mange andre dyr. Å utsette dem for tråling kan få vidtrekkende konsekvenser, sier Fauchald.

Nylig undertegnet Norge, åtte andre stater med kyst mot nordområdene, samt EU, en avtale om en foreløpig stans av fisket i sentrale deler av ishavet (CAO-avtalen). Avtalen dekker imidlertid ikke de områdene Fauchald og kollegene hans er bekymret for.

– Det er først og fremst fordi CAO-avtalen dekker det dype polhavet og ikke kontinentalsokkelen, der trålingen kan komme til å øke, forteller Fauchald.

Flytter grensene nordover

Lignende endringer som de som er omtalt i artikkelen til Fauchald og kollegene er observert på Grønland. Chris Yesson ved Zoological Society of London studerer hvordan tråling virker inn på bunnlevende naturtyper. Han ser at de store trålerne på Grønland stadig flytter grensene nordover i jakten på ishavsrekene. Det skyldes to ting:

– Nye områder blir tilgjengelige når havisen trekker seg tilbake, og rekene beveger seg nordover når vannet varmes opp. Det handler altså ikke bare om at dette er blitt et sted jeg kan komme til. Det dreier seg også om at jeg må dra dit, fordi det jeg pleide å fange lenger sør har flyttet, sier Yesson til Hakai Magazine.

Siden økonomien i mange av landene i området avhenger av fiske er det nødvendig å finne løsninger som tar hensyn til både fiskere og natur. Nøkkelen er å kartlegge de områdene som kan bli truet av fiske, for å identifisere sårbare naturtyper som trenger beskyttelse og beslutte om fiske kan tillates.

– Dette er også viktig for fiskeriene, fordi de uforstyrrede områdene fungerer som «barnehager» og fôrområder for de artene de fisker på, avslutter Yesson.

Forskningen er en del av Framsenterets forskningsportefølje gjennom flaggskipet «Miljøkonsekvenser av næringsaktivitet i Nord» og prosjektet BARENTSRISK finansiert av Norges forskningsråd.

Kontakt: Per Fauchald

Les mer om Polarområdene på nina.no

Les mer om kyst og hav på nina.no

Les artikkelen Poleward shifts in marine fisheries under Arctic warming

Les mer om overvåking av fiskerier på Global Fishing Watch

Les Trawlers Are Pushing into the High Arctic i Haikai Magazine

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.