Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Tilstanden på miljøet i norske elver kan være dårligere enn vi har trodd. I en fersk studie anbefaler forskere å utvikle nye DNA-baserte måter å måle naturmangfold og økologisk tilstand på. I dag måles stort sett bare effekten av overgjødsling fra jordbruk og kloakkutslipp.

Ulike målemetoder avdekket store forskjeller i elvenes miljøtilstand

Forskerne har blant annet tatt miljøDNA-prøver fra elva Nea i Trøndelag, der forskningssenteret HydroCen har en stor case-studie på miljødesign. Foto: Juliet Landrø HydroCen/NINA.

Tekst: Juliet Landrø. Publisert: 22 januar 2024

For å måle miljøtilstanden i elver med vannkraft har forskerne sammenlignet måten som brukes i dag med en alternativ og mer dekkende måte. De fant store forskjeller. Samme data viste at elva var i «god» og «dårlig» økologisk tilstand, avhengig av hvilken måte - eller indeks - de brukte.

– Resultatene fra denne studien er egentlig helt som forventet. Vi kan jo ikke regne med at en indeks utviklet for å måle overgjødsling viser hvilken effekt vannkraftproduksjon har på elva, sier Frode Fossøy som er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og HydroCen.

Fossøy mener derfor at den mest brukte indeksen for å måle miljøtilstanden i elver er uegnet til å måle generell økologisk tilstand på elver i Norge. Ved å analysere miljø-DNA ønsker forskeren å utvikle nye indekser for økologisk tilstand basert på hvor stort mangfold det er i elva.

– Slike DNA-analyser gir oss mer data fra mange flere artsgrupper enn tidligere. En ny indeks bør kunne si noe om økologisk tilstand generelt, og ikke bare om elva er påvirket av en enkelt faktor eller ikke, mener Fossøy.

Trenger standard for å måle miljøtilstanden i elver med vannkraft

Både norske lover og EU-regler krever at vi tar vare på naturmangfoldet i elvene våre. For å få til det, må vi ha standardiserte måter å måle hvilken tilstand naturmangfoldet er i. Da kan vi sammenligne ulike elver, og se hvordan de endrer seg over tid. I dag er indeksen ASPT (Average Score Per Taxon) en av de mest brukte målemetodene for å måle miljøtilstanden i elver både i Norge og i EU.

ASPT-indeksen er spesifikt utviklet for å måle påvirkningen av organisk belastning, altså overgjødsling fra landbruk og kloakkutslipp. Den er basert på mangfold av bunndyr (insekter som lever i vann), og kan vise om en elv er overbelastet av næringsstoffer.

Dette er spesielt relevant mange steder i Europa, der det er tett befolkning og mye jordbruk rundt vassdragene. Indeksen er relativt enkel å bruke, og dermed har den blitt inkludert i mange ulike undersøkelser av miljøtilstand.

Andre faktorer påvirker norske elver

I norske elver er vannkraft en av de største påvirkningsfaktorene, i tillegg til for eksempel forurensing og arealendringer. Gjennom forskningssenteret HydroCen, ønsket forskerne derfor å undersøke om den mer generelle indeksen IBIBI (Intercalibrated Benthic Invertebrate Biodiversity Index) kunne gi mer helhetlige målinger for den generelle økologiske tilstanden i elva.

Den går ut på å undersøke om de artene man forventer å finne i elva faktisk lever der. Det er typisk flere arter man forventer at lever i nesten alle elver i et bestemt område. Hvis man ikke finner dem i ei elv så får elva en dårlig score/tilstand.

Forskerne har brukte elva Nea i Trøndelag som case- studie for å undersøke flere ting som påvirker miljøet i elver med vannkraftregulering. Blant annet påvirkning på fisk, mennesker og hvordan miljødesign kan bidra til nye løsninger.

– Dette er en veldig viktig studie fordi det er et økende behov for fornybar energi. I Norge er vannkraft den desidert største fornybarkilden og vi trenger å vite hvilken effekt den har på naturmangfoldet. Derfor for er bruk av rett indeks svært viktig, sier prosjektleder for miljødesign i HydroCen, Line Sundt-Hansen.

Fra god til dårlig tilstand

– En sammenligning av indeksene viser store forskjeller med hensyn til hvilken økologisk tilstand vi ender opp med. Mens ASPT-indeksen konkluderer med en god tilstand, viser IBIBI en dårlig tilstand ved bruk av de samme dataene, sier Markus Majaneva som er forsker ved NINAGEN og i HydroCen.

Det betyr at elva ikke er påvirket av organisk belastning, men viser at den likevel er i dårlig tilstand på grunn av noe annet, som for eksempel vannkraft eller annen utbygging.

Allerede i 2011 foreslo forskere fra NINA at IBIBI kunne være en egnet indeks for å måle økologisk tilstand i elver. Men selv om denne indeksen ble foreslått som et alternativ til den mer spesifikke ASPT-indeksen, har den vært lite brukt i praktiske studier.

Finner flere arter med miljø-DNA

Forskerne har også sammenlignet bruk av miljø-DNA med tradisjonelle morfologiske undersøkelser, der man fanger og fysisk studerer artene for å kartlegge bunndyr.

– Dataene i denne analysen viser også at analyser ved hjelp av miljø-DNA finner noen flere arter enn det en morfologisk ekspert klarer å identifisere. Dette resulterer i at elva får en bedre score på indeksen, sier Majaneva.

Forskere ved NINAGEN i Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennom flere år utviklet miljø-DNA som metode for økologisk kartlegging. Metoden baserer seg på DNA metastrekkoding. Kort fortalt så kan man ta en vannprøve og få ut en liste over hvilke arter man finner i ei elv. Denne listen blir kvalitetssjekket for å luke ut og klassifisere eventuelle feil.

I tillegg til at denne metoden raskt gir svar på hvilke arter som lever i elva, gir den også data som forteller om genetisk variasjon innenfor hver enkelt art. Dette er viktig informasjon fordi det sier noe om hva som skjer med bestandene.

Forskerne jobber nå med å analysere prøver fra ca. 400 elver fra hele Norge. Målet med det er å se om det er forskjell på artsmangfoldet i elver med ulike måter å produsere vannkraft på. De vil også sammenligne dem med vernede vassdrag.

Les mer i den vitenskapelige artikkelen publisert i Hydrobiologia:

Comparing methods and indices for biodiversity and status assessment in a hydropower-regulated river

Kontakt:

Frode Fossøy, seniorforsker ved NINAGEN, Senter for biodiversitetsgenetikk i NINA.

Line Sundt-Hansen, prosjektleder for miljødesign i HydroCen og seniorforsker NINA

Markus Majaneva, forsker, NINA og HydroCen.

Denne saken er også publisert på nettsidene til HydroCen, et forskningssenter på miljøvennlig energi (FME).

Artikkelforfatter

Jørn Fremstad og Juliet Landrø

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.