Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Nye metoder, nyttige løsninger og teknologiske nyvinninger for vannkraft. Åtte år med HydroCen viser at forskning på vannkraft gir mer fornybar energi og bedre miljø.

Vannkraft leder til fornybar energi og bedre miljø

Ledegjerdet for fisk er en av innovasjonene fra forskningssenteret HydroCen. Det ble utviklet i samarbeid mellom biologer, ingeniører og eksperter fra industrien. Foto: Steis Mekaniske verksted

Tekst: Juliet Landrø. Publisert: 14 november 2024

36 stipendiater har fullført doktorgrader, det er utdanna over 400 masterstudenter og publisert mer enn 200 vitenskapelige artikler av høy kvalitet i perioden forskningssenteret HydroCen har eksistert. I tillegg er det utviklet konkrete metoder som allerede er tatt i bruk av vannkraftbransjen og forvaltningen.

– Det er ekstremt viktig å opprettholde og videreutvikle kompetansen innenfor vannkraft, sa Statskrafts konserndirektør i Norden, Dag Smebold, under sluttkonferansen.

Se hele innlegget til Smebold her.

Hindrer fisken i å bli sushi

En metode for å lede fisk forbi turbiner når de skal vandre fra elva og ut i havet, er en av miljøløsningene som er utviklet i HydroCen.

Den første laksetrappa i Norge ble bygget i 1882 – og virker fortsatt i dag, slik at fisk kan komme til elva for å gyte. Men, hvordan skal fisk komme seg fra elva og ut i havet? Det har det vært få gode løsninger for nedvandring til tross for intens internasjonal forskningsaktivitet.

Her har HydroCen bidratt til nye løsninger og til å skape nye allianser som jobber sammen for å videreutvikle disse:

Oppstartsbedrift hindrer havari i store maskiner

Feildeteksjon i elektriske maskiner er en løsning som kan spare industrien for enorme summer. AIMSES er en oppstartsbedrift som har vokst frem fra omfattende forskning i HydroCen. De bruker smarte sensorer og kunstig intelligens for å overvåke tilstanden til elektriske maskiner – som for eksempel generatorer.

AIMSES har løsninger som gjør det mulig å minimere uplanlagt nedetid, forlenge levetiden til utstyret og støtte miljømål på tvers av energisektoren, industri og transport. NTNU-forsker Hossein Ehya tok doktorgraden sin på dette temaet i HydroCen, og her kan du se ham presentere denne løsningen:

Strøm når vi trenger den 

Det som er litt tricky med strøm er at den må produseres akkurat når vi trenger den, og da må magasinene helst være passe fulle og turbinene klare. Kraftprisene er signalet på når vi trenger å lagre vann, og når vi trenger å produsere.

For å kombinere behov, kapasitet og priser, trenger vi smarte datasystemer. I HydroCen har forskerne forbedret flere systemer.

Forsker i SINTEF Energi, Linn Emelie Schäffer, tok doktorgraden sin i HydroCen og presenterte noen av høydepunktene fra forskninga på produksjonsplanlegging under konferansen.

FME-ordningen er et konkurransefortrinn for Norge

Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) er en ordning fra Norges forskningsråd. Den skal sikre langsiktig forskning rettet mot fornybar energi, energieffektivisering, CO2-håndtering og samfunnsvitenskap. Det skal skje i tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning.

– FME-ordninga er et fantastisk virkemiddel og et konkurransefortrinn for Norge, sa administrerende direktør Norunn Myklebust i Norsk institutt for naturforskning.

– Her samles forskning, utdanning, vannkraftbransjen, offentlig forvaltning og konsulentselskaper rundt samme bord over en lang periode. Der vi ikke bare forsker og jobber i lag, men faktisk kan bli kjent med hverandre, stole på hverandre og tørre å by på oss selv.

Det har blant annet ført til innovative prosjekter som AlternaFuture - kortstokkmetoden, DeGas og FishPath.

Internasjonal suksess

Gjennom HydroCen har den norske vannkraftforskningen også hevdet seg internasjonalt, og sentret har blant annet bidratt til å opprette et eget program for vannkraft i EUs forskningsallianse EERA.

– Forskning er som internasjonal idrett så konkurransen står der ute. Vi ser at de norske forskningsmiljøene på vannkraft hevder seg veldig internasjonalt, og jeg er helt sikker på at FME-ordningen har mye av æren for det, sa forskningssjef Knut Samdal i SINTEF Energi.

Her er hele samtalen mellom forskningspartnernes ledere, Olav Bolland (NTNU), Knut Samdal (SINTEF Energi) og Norunn Myklebust (NINA).

– Vannkrafta har vært en driver for utvikling av det norske samfunnet. Den er en nøkkelressurs for energisikkerhet, vår økonomiske utvikling og miljø selv om det også har sine miljøkostnader, sa dekan Olav Bolland ved NTNU til et fullsatt publikum i åpninga av konferansen.

Konferansen ble streamet, og er tilgjengelig på YouTube-kanalen til HydroCen.

Her er programmet, med lenke til alle presentasjonene:

Åpning, ved Olav Bolland, dekan ved fakultet for Ingeniørvitenskap, NTNU

Vannkraftforskning for samfunnsutvikling - Dag Smedbold, konserndirektør for Norden, Statkraft

Resultater fra forskninga:

Nye løsninger for fiskevandring - Torbjørn Forseth, seniorforsker, NINA.
Prediktiv feildeteksjon - Hossein Ehya, forsker, NTNU.
Damsikkerhet - Ganesh Ravindra, ingeniør, Statkraft.
Nye modeller i produksjonsplanlegging - Linn Emelie Schäffer, forsker, SINTEF.
Hva er forskjellen på Energi og Effekt?
Suksesshistoriene om turbin og generator - og alt mellom! Arne Nysveen og Ole Gunnar Dahlhaug, professor, NTNU.

Samtale mellom forskningspartnernes ledere, Norunn Myklebust, administrerende direktør, NINA, Knut Samdal, forskningssjef SINTEF Energi, Olav Bolland, dekan ved fakultet for Ingeniørvitenskap, NTNU.

Resultater fra forskninga:

Levetid tunneler, Case Roskrepp - Kaspar Vereide, Sira-Kvina kraftselskap.
Utvidet miljødesign - Line Sundt-Hansen, seniorforsker, NINA.
Miljøteknologi - Frode Fossøy, seniorforsker, NINA.

Hvordan har bransjen brukt forskningsresultatene?

Miljødesign i Aurlandsvassdraget - Bjørn Otto Dønnum, Hafslund.
Ledegjerdet i Mandalsvassdraget - Svein Haugland, Å Energi.
Resultater inn i produksjonsplanlegging - Ellen Aasgård, Aneo.
Vannkraftforskning brukt i forvaltninga - Mette Eltvik, NVE.

Hvordan har bransjen brukt forskningsresultatene? Samtale mellom brukerpartnernes ledere v/Norunn Myklebust Adm.dir. NINA.
Ivar Arne Børset, direktør for nordisk prosjektutvikling i Statkraft.
Celine Setsaas, leder Eierskap og Juridisk, Hafslund.
Mette Eltvik, NVE.

Forskningsrådets perspektiv - Åse Slagtern, Norges forskingsråd, NFR.

Flerfaglig samarbeid:

Alterna Future - Kaspar Vereide, Sira-Kvina kraftselskap.
DeGas - Ludwig Kuhn, NINA.
Fishpath - Torbjørn Forseth, NINA.

Hva er lurt med dumme spørsmål?

Avslutning - Liv Randi Hultgreen, senterleder i HydroCen.

Denne saken er også publisert

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.