Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Oslo er byen mellom fjorden og marka. I tillegg utgjør Oslo et by-økosystem med mye og variert natur selv i bebygde områder. Bykjernen fortettes etter hvert som befolkningen øker og storbyen vokser ut i nabokommunene i Akershus. Hvordan kan vi følge med på bynaturens kvaliteter og verdier når byen vokser? Prosjektet URBAN EEA lager regnskap over bynaturen og økosystemtjenestene den gir til innbyggerne.

Trærne på Karl Johans gate i Oslo er et eksempel på urbane grøntområder som bidrar til trivsel for mange. Foto: David Barton.

Tekst: Inger Haugen. Publisert: 14 september 2018

Prosjektet URBAN EEA studerer økosystemtjenester fra grøntområder og bynær natur i Oslo-regionen. Målet er å teste metoder for såkalt økosystemregnskap, det vil si kartlegging og verdisetting av økosystemer som kan gjentas over tid, med fokus på bynatur. Prosjektet hadde oppstart i 2016 og er et samarbeid mellom NINA, Statistisk Sentralbyrå og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

URBAN EEA samarbeider blant annet med Bymiljøetaten i Oslo Kommune om å lage kart og statistikk som kan brukes i kommunens årlige Klima- og Miljørapporter for Oslo som helhet, så vel som verdsetting av grønnstruktur i lokale byggesaker.

Økosystemregnskap på mindre skala

Økosystemregnskap er et nytt FN-system for å kartlegge hvordan ulike økosystemer bidrar til nasjonaløkonomien. Økosystemregnskap skal brukes av statistiske byråer verden over. Disse metodene fokuserer for øvrig mest på naturressurser utenfor byer og er derfor ikke spesielt godt egnet for verdisetting av de små og fragmenterte økosystemene i byområder.

-Vi tenkte at hvis disse fremtidige økosystemregnskapene skulle ha noe å si i arealplanlegging i Norge så måtte de ‘zoomes ned’ til kart og tall som kunne brukes av kommuner, forteller David Barton, prosjektleder for URBAN EEA og seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning.

- I tillegg så vi at det hadde blitt gjort lite for å kartlegge betydningen av ‘hverdagsgrønt’ i byer; kanskje ikke landets mest unike natur, men det er i hvert fall den som oppleves mest og av flest, legger Barton til.

URBAN EEA sitt overordnede mål er å finne ut hvordan metoder for økosystemregnskap, laget for nasjonaløkonomisk rapportering, kan nedskaleres og brukes for å verdsette økosystemer i byer.

Mye trær i Oslo

Prosjektet startet for nesten to år siden. URBAN EEA har undersøkt hvordan data fra satellitter kan brukes til å lage årlig oppdaterte arealregnskap for hele Oslo-Akershus, med oppløsning ned på eiendomsnivå. Dette vil være nyttig informasjon for kommunene i forhold til registreringer av arealbruksendringer og byggesaker. I tillegg kan arealregnskapene brukes av fylkeskommunene for å følge konsekvensene av regional planlegging fra år til år.

URBAN EEA har også kartlagt plantemangfoldet i kriker og kroker over hele Oslo. Dermed har natur i byggesonene, utenfor byens parker, og på privat eiendom blitt langt mer synlig for planleggere.

Kommunen bruker lasermålinger til å kartlegge høyde på bygninger. URBAN EEA har testet hvordan slike målinger kan brukes til å kartlegge antall, høyde og volum på alle trekronene i Oslo.

-Vi har bekreftet det du får inntrykk av når du ser Oslo fra fly eller fjord – det finnes dobbelt så mye trekroneareal i Oslos byggesone som det gjør takflater, sier Barton.

Effekten av grønne arealer på boligpriser

Et viktig aspekt er å nyttiggjøre kartlegging og verdsetting av grøntområder når eiendomsprosjekter utformes. Hvis boligkjøpere er villig til å betale for grøntområder så vil eiendomsutviklere bli belønnet for å inkludere bynatur i sine prosjekter. URBAN EEA har analysert titusenvis av boligsalg i Oslo de siste årene for å se hvordan nærhet til bynatur har utslag i boligpris.

Hvis boligkjøpere er villig til å betale for nærhet til grønne områder så tjener boligutviklere på å inkludere bynatur i sine eiendomsprosjekter. Foto: David Barton.

Årsmøte i september

URBAN EEA avholder sitt årlige symposium ved Statistisk Sentralbyrå i Oslo 17-18 september. Her ventes det blant annet forskerbesøk fra Nederland og Storbritannia. I Europa er det disse nasjonene som har kommet lengst i å lage økosystemregnskap både for landet som helhet og for sine største byer. Blant høydepunktene på programmet er et regnskap for bytrær i Oslo, og en representativ kartlegging av plantemangfoldet i byen.

-Veien videre er beregne verdien av økosystemtjenester fra grønt i stort og smått i byrommet. Vi skal vise at grønnstruktur er infrastruktur og naturkapital på linje med byens bygninger, rør og veier, forteller Barton. -Det må bevilges og vedlikeholdes for at byen som økosystem skal fungere bra også i fremtiden.

Les mer om prosjektet her:

URBAN EEA

Kontaktperson:

David Barton

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.