Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Villsvin er på full fart inn i norsk natur igjen. Ved hjelp av radiosendere får forskerne peiling på hvor store områder villsvinene bruker, når de er aktive og hvordan de sprer seg.

Villsvin sender viktige signaler for framtida
Tre voksne villsvin og 13 unger på vei inn i en av fangstbåsene utenfor Halden. Her beveger de seg fritt ut og inn fram til merkingen starter igjen. Foto: Viltkamera, NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 7 juni 2023

– Det fins store områder i Norge hvor det kan være mulig for villsvin å etablere seg. Derfor er det både interessant og viktig å kartlegge hvordan de beveger seg, sier forsker Inger Maren Rivrud i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Hun leder et prosjekt for merking og overvåking av villsvin i Viken fylke.

I et område i Halden kommune har forskerne satt opp to fangstbåser, hvor de merker villsvin. Mekanismen i døra styres via sms, sammen med direktesendt video fra båsen. Det gjør at forskerne unngår å fange andre arter, eller villsvin som ikke er egnet for merking. Nå står båsene åpne, så villsvinene skal bli vant til dem. Det vil gjøre det lettere å fange og merke dyr i høst.


Villsvinungene er skvetne. Et fugleskrik er nok til å skremme dem og mora ut av båsen. Foto: Viltkamera, NINA  

Besøk av sugger med unger

– Vi har hatt besøk av to ett år gamle merkede sugger med hvert sitt ungekull. Ved hjelp av viltkamera kan vi følge med på hvor mange av ungene, eller kultinger som de ofte kalles, som overlever. Så kan vi forhåpentligvis merke noen av dem når de blir store nok, forklarer Rivrud.

Det første villsvinet ble merket i februar i år og totalt er det merket fem dyr i prosjektet. Ambisjonen er å merke ti dyr i løpet av 2023. Voksne dyr over 60 kilo blir utstyrt med GPS-halsbånd, mens de andre får festet en øresender. Hannen som ble merket først ble påsatt begge typer sendere, slik at forskerne har mulighet til å følge dyret også etter at halsbåndet faller av.

Senderne gir detaljert informasjon

Viltkameraene, eller kamerafellene, gir en god indikasjon på hvor mange individer som befinner seg i Norge, og hvordan antallet endrer seg mellom år. GPS-senderne dyrene utstyres med gir mer detaljert informasjon om villsvinenes adferd og bruk av områder. GPS-en registrerer én gang i timen hvor villsvinet befinner seg, og de sitter på opptil ett år. Øresenderne registrerer ett punkt i døgnet, og batteriet fungerer i opptil fem år.

– Sammen vil viltkameraovervåking og GPS-merking gi økt kunnskap om villsvinets økologi i en fase hvor arten etablerer og sprer seg i Norge, sier Rivrud.

Så langt ser vi at det første villsvinet forskerne merket har brukt relativt store områder. Det har beveget seg over 44 km2, med et kjerneområde på 10 km2. Hele 98 prosent av tiden har villsvinet oppholdt seg i skog, men det er mindre enn 1 prosent tilgjengelig innmark i området det bruker. Aktiviteten har vært størst mellom kl. 18 og 02 på døgnet. I snitt har villsvinet gått 6,3 km per dag. Forskerne har tilsvarende informasjon om de øvrige fire dyrene som er merket så langt.        

Sprer sykdom, men er ettertraktet vilt

For over 1 000 år siden ble villsvin utryddet i Norge, men de siste årene har arten vandret over grensa fra Sverige og igjen etablert seg her. Det er kontroversielt, fordi villsvin sprer sykdommer og parasitter, og de gjør skade på innmark og utmark. Samtidig er det ettertraktet vilt for jegere. Artsdatabanken vurderer at villsvinet utgjør en høy økologisk risiko. De reproduserer seg hyppig, beveger seg over store avstander og er meget tilpasningsdyktige.

Den svenske bestanden stammer fra utsettinger og fra individer som rømte på 1970-tallet. I dag regnes villsvin som en naturlig del av faunaen der. På grunn av opphavet til den svenske bestanden regnes villsvin som en fremmed art hos oss, og målet til forvaltningen er minst mulig villsvin i Norge, spredt utover et minst mulig område.

– Det er nødvendig med god kunnskap, uansett hva som er målet med forvaltningen av en art. Dette prosjektet er nyttig både for forskning på – og forvaltning av – villsvin, sier Rivrud.

Merkeprosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune.

Les mer om villsvin på nina.no

Kontakt:

Inger Maren Rivrud

John Odden

Ole-Gunnar Støen

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: