Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Elgen er snar til å ta i bruk nye viltpassasjer. Forskning viser at skogens konge foretrekker å gå på ei bru over veien, istedenfor i tunnel under.

Viltoverganger gjør vei i vellinga for elgen

Elgen synes å foretrekke overganger framfor underganger når den skal krysse veien, viser ny rapport. Foto: Viltkamera.nina.no

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 16 januar 2025

Antallet av vilt som blir påkjørt på norske veier har økt de siste tiårene. Fra 1. april 2023 til 31. mars 2024 ble det registrert nesten 15 500 ulykker med hjortevilt, ifølge Hjorteviltregistret.

Viltpassasjer, kombinert med gjerder på sidene av veien, er trolig det sikreste tiltaket for å hindre slike ulykker. Samtidig gir det dyrene trygge krysningspunkter. Det er en kostbar løsning, og kan slike passasjer ha noe å si for hvordan bestandene av hjortevilt påvirkes av nye veier?

– Vi har sett at de nye viltovergangene raskt er blir tatt i bruk av hjortevilt, og at dyrene ikke synes å vegre seg for å gå der, sier forsker Lars Rød-Eriksen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Overvåker med viltkameraer

Ved hjelp av viltkameraer overvåker NINA-forskere totalt fem viltpassasjer på riksvei 3 på strekningen mellom Løten og Elverum i Innlandet. Det dreier seg om to overganger og tre underganger som er fulgt i fire år, siden veien ble åpnet for trafikk.

Formålet med prosjektet er primært å samle kunnskap om hvordan hjortevilt bruker passasjene, og hvilken effekt tiltaket har for bestandene over tid. Forskerne ser blant annet på om trekkmønsteret endrer seg og vil også se på bestandstettheten i områdene nær veien.

Har nasjonal interesse

Dataene kan også brukes til å vurdere kostnader mot nytte, både for veieier, trafikanter og vilt. Funnene har overføringsverdi til lignende veiprosjekter andre steder i landet.

De store dyrene, som elg og hjort, synes å foretrekke overganger framfor underganger. Rådyr bruker like gjerne undergangene, og de krysser veien oftere nær kulturmark og bebyggelse. Overgangene er bredere, gjerne mellom 30 og 50 meter. Her er det godt med vegetasjon, som gjør at de henger sammen med terrenget på begge sider.

Rådyr bruker like gjerne underganger som overganger når de skal over veien. Foto: Viltkamera.nina.no

– Vi studerer blant annet om gjengroing gjør at passasjene oppleves tryggere for dyrene. Om det er utformingen og størrelsen på passasjen, tilgangen på vegetasjon eller omgivelsene rundt som påvirker elgens valg, kan vi ikke si sikkert. Dette forsker vi videre på, forteller Rød-Eriksen.

Opprettholder trekkmønsteret

Forskernes funn tyder på at sesongtrekket mellom områdene sør og nord for riksvei 3 er opprettholdt. Elg trekker i hovedsak fra nordsiden mot sør i perioden desember til februar, og tilbake igjen i perioden april til juni. Vær og snømengder gjør at mønsteret varierer noe mellom år.

Hos rådyr fant de ikke noe klart trekkmønster, men aktivitet ved viltpassasjene var høyest om våren. Dette kan skyldes at dyrene da i større grad må lete etter mat, eller at det er et ledd i å hevde territorium på den tiden av året.

Passasjer for folk og dyr

Tanken er at viltpassasjene også skal kunne brukes av turgåere og de som transporterer for eksempel tømmer fra skogen. Forskerne har undersøkt om det er konflikt mellom tobeinte og firbeinte brukere.

– Viltet bruker stort sett passasjene om natten. Så langt har vi ikke funnet tegn på at dagens omfang av menneskelig aktivitet i de samme passasjene forstyrrer dyrene i stor grad. Samtidig kan tilvenning til faunapassasjene og gjengroing av vegetasjon langs overgangene påvirke trekkmønsteret over tid. Derfor skal vi bruke data fra elgtellinger og viltkameraene til å se på endringer over år, forteller Rød-Eriksen.

Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, Elgregion Mjøsa-Glomma og Statens Vegvesen og går ut 2026. Rød-Eriksen håper å få midler til å fortsette videre.

– Med lengre tidsserier blir resultatene mindre påvirket av de årlige variasjonene som skyldes vær og snømengder, sier han.

Les rapporten Hjorteviltets bruk av viltpassasjer på Rv3 mellom Løten og Elverum

Kontakt: Lars Rød-Eriksen

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.