Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Gjennom gravende journalistikk og tett samarbeid med forskere kunne NRK dokumentere hvordan vi har mistet bit for bit av norsk natur. Her får du historien bak tallene og lenke til dataene som er brukt.

Viser nedbygging av naturen ved hjelp av fugleperspektiv og kunstig intelligens

Laget av Zander Venter ved hjelp av AI

Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 10 januar 2024

NRK-saken «Norge i rødt, hvitt og grått» gjorde skremmende tall synlige: Norge har i gjennomsnitt mistet minst 79 kvadratmeter natur per minutt de siste fem årene. Det er 207 kvadratkilometer totalt. Historien bak tallene er også fascinerende.

Vi har gitt ut dataene offentlig via denne nettappen: nedbygging (earthengine.app) (best å åpne på PC, men det er mulig på mobil).

Fantes ingen oversikt over nedbygd natur

I 2022 ble Zander Venter, som er forsker i NINA, kontaktet av Mads Nyborg Støstad med et enkelt spørsmål: Har vi data som viser oss hvor mye natur samfunnet vårt forbruker i Norge? Støstad hadde spurt SSB, NIBIO og Miljødirektoratet om et fullstendig datasett over alle naturinngrep gjennom ett år, og ingen kunne gi ham et enkelt svar. Venter pekte også på at det ikke finnes noen lett tilgjengelige kart over nedbygging.

– Jeg hadde nylig publisert en artikkel om satellittbaserte kart over arealbruk (Venter et al 2022), og var tilfeldigvis i ferd med å inkludere kartene i NINAs prosjekter om økosystemregnskap da Støstad kontaktet meg, forteller Venter.

Venter hjalp Støstad med å lage et kart over naturtap i Norge mellom 2017 og 2022.

NINA bruker fugleperspektiv og AI

Venter brukte Google sitt datasett som kalles Dynamic World. Det bruker åpent tilgjengelige bilder fra de to satellittene Sentinel-2A og Sentinel-2B, som styres av European Space Agency (ESA). Satellittene flyr kontinuerlig over jorda og tar bilder av hele verden, inkludert Norge, med en oppløsning på 10 meter.

Bildene er nokså uklare, men Google bruker kunstig intelligens (AI) for å analysere slike satellittbilder og gjenkjenne ulike typer arealbruk. Den kunstige intelligensen kan gjenkjenne ni ulike kategorier: vann, trær, gress, oversvømt vegetasjon, snø og is, busker og kratt, barmark, dyrket mark og bebygde områder.

Zander brukte rådataene fra AI-modellen for å detektere om naturområder har blitt bebygd. Mer spesifikt gir den kunstige intelligensen en sannsynlighet for at hvert eneste datapunkt på 10x10 meter på norgeskartet er bebygd eller ikke. Venter kunne ved bruk av tidsserieanalyse identifisere datapunkter, og til slutt områder av datapunkter, som har gått fra naturlig til bebygd dekke.

Journalister som forskere

AI-modeller gir både skjevheter og feil. Dessverre glemmer mange som bruker AI-produkter å ta høyde for dette før de trekker konklusjoner.

– Jeg spurte journalistene om de var villige til å følge vitenskapelige metoder og tallfeste feil i kartet og beregne usikkerhet. Det sa de ja til, smiler Venter.

NINA har en rekke pågående prosjekter om naturregnskap, som tester metoder for å tallfeste usikkerhet i kart over utbredelse, tilstand og naturgoder i økosystemer. Venter hadde derfor de statistiske verktøyene som skulle til for å veilede journalistene gjennom prosessen med å kontrollere kartene og beregne usikkerhet.

I praksis skjedde det slik: Venter sendte dem tusenvis av tilfeldige steder for å bekrefte eller avkrefte om natur hadde gått tapt. Ved å bruke tjenester som norgeskart.no, Norge i bilder og Google Earth Pro, kunne de verifisere hvert enkelt punkt, og de sendte informasjonen tilbake til Venter. Venter kjørte dataene gjennom en statistisk modell, og beregnet at feilmarginen var 18 prosent. Med andre ord; AI tok feil i underkant av 1 av 5 ganger når den flagget et datapunkt som tapt natur. Venter tok høyde for feilen ved beregning av nedbygd areal i Norge.

Journalistene brukte mange andre datasett som NINA har bidratt til å produsere for å utforske hvilke naturtyper vi ødelegger i Norge. For eksempel har Vegar Bakkestuen, en annen NINA-forsker, også brukt AI og fjernmåling for å kartlegge myr i Sør-Norge (Bakkestuen et al 2023). Journalistene brukte dette for å utforske hvor mye myr som har gått tapt – et viktig økosystem for både karbonlagring og naturmangfold.

En framtidsvisjon

Venter påpeker at det er viktig å huske at de kun beregnet hvor ofte AI feilidentifiserer naturtap, ikke hvor ofte den overser naturtap (såkalte falske negative resultater). Å gjøre det vil kreve mer manuelt arbeid.

– Det betyr at våre beregninger er minimumstall, og at det reelle naturtapet er større, forteller Venter.

På grunn av den grove oppløsningen på satellittbildene, vet vi også at vi ikke får med oss tap av mindre naturområder, forårsaket av for eksempel skogsbilveier, tilkomstveier til vindmøller og små hytter.

– Vi har heller ikke kartlagt andre former for naturtap, som hogst, utvidelse av dyrket mark eller alle de mer diskré påvirkningene mennesker har på naturen gjennom lyd, lys og kjemisk forurensning, påpeker Venter.

Men selv om natur fortsatt går tapt – bit for bit – øyner Venter håp for framtida:

– Vi håper på å kunne sette i gang prosjekter hvor vi kan bruke satellittbilder med høyere oppløsning kombinert med mer feltarbeid for å avdekke og gi oversikt over alle typer av naturtap over hele Norge. Teknologien finnes allerede, så det er bare et spørsmål om finansiering, avslutter han.

Her finner du dataene: nedbygging (earthengine.app) (best å åpne på PC, men det er mulig på mobil).

Kontakt: Zander Venter

Artikkelforfatter

NINA

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.