Nyhetsartikkel

Både lakselusmodell og feltdata viser at det var mye lus i 2016

Publisert 25.01.2017

Under uttestingen i fjor, klarte lakselusmodellen å vise hvor det var mye lakselus. Både modellen og tradisjonelle undersøkelser av fisk viste at det var mye lus på utvandrende laksesmolt over store deler av Vestlandet på våren. Utover sommeren ble det også observert en generell økning på sjøørret og sjørøye langs det meste av kysten i 2016.

Ørret ble sannsynligvis negativ påvirket av lakselus de fleste steder i 2016. Foto: Bengt Finstad
Ørret ble sannsynligvis negativ påvirket av lakselus de fleste steder i 2016. Foto: Bengt Finstad

Tekst: Beate Hoddevik, Havforskningsinstituttet

– Samsvaret mellom resultatene fra spredningsmodellen og den mer tradisjonelle overvåkingen av fisk, viser at modellen er et nyttig verktøy i forbindelse med overvåkingsprogrammet for lakselus. Modellen klarer å gi en generell oversikt over områder med høyt og lavt smittepress, sier Ørjan Karlsen som er leder for det nasjonale overvåkingsprogrammet for lakselus.

Resultatene fra fjorårets overvåking er nå samlet i en rapport.

Spredningsmodellen inneholder data fra en lang rekke bakenforliggende modeller, for eksempel strøm. Den tar i tillegg hensyn til blant annet temperatur og lakselusa sin livssyklus og levemåte. Ved hjelp av data om antall lus på oppdrettslaks som oppdretterne registrerer hver uke, beregner modellen hvor det er lite eller mye lus. Deretter bruker forskerne disse resultatene til å avgjøre hvor de skal undersøke villfisk. Disse dataene blir igjen sammenlignet med resultatene fra modellen for å se hvor treffsikker den er.

Mye lus i 2016

I tiden for smoltutvandringen indikerte resultatene fra overvåkingen at laksesmolten sannsynligvis ble negativt påvirket av forhøyete nivåer av lakselus i store områder langs Vestlandet og Midt-Norge i fjor. Lenger nord forventes mindre effekt.

""
En lusebefengt sjøørret fra Romsdalsfjorden,  og et frisk og fin laksesmolt fra Alta. Foto: Bengt Finstad/NINA. 

– Vi observerte en økning av lakselus på sjøørret og sjørøye utover sommeren langs det meste av kysten. Som en følge av dette ble sannsynligvis beitende ørret og røye negativt påvirket av lakselus de fleste steder i 2016, sier Karlsen.

I kontrollområdene i nord og sør ble det generelt funnet lite lakselus i 2016. Det ble imidlertid observert en markant økning på en av kontrollstasjonene utover sommeren. Dette er trolig et resultat av naturlig populasjonsdynamikk i forholdet mellom parasitt og vert.

Nasjonale laksefjorder

Mengden lakselus på villfisk ble også undersøkt i mange nasjonale laksefjorden i 2016. I enkelte av disse var det ikke tegn til økt påslag av lus på villfisk, mens det i andre nasjonale laksefjorder ble observert mye lakselus både under utvandringsperioden til smolten fra elvene og senere utover sommeren.

– Vi fant mye lakselus spesielt i de minste nasjonale laksefjordene Ørsta og Etne, men også ved noen av de større som Namsen, sier Karlsen.

Overvåkingsprogrammet

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for lakselus (NALO-programmet) var i 2016 mer omfattende enn noen gang tidligere. I tillegg til vaktbur og tråling ble det undersøkt villfisk i to perioder fra mer enn 50 stasjoner langs hele kysten fra Kilsfjorden i Telemark til Varangerbotn i Finnmark. Dette er nesten en dobling fra tidligere år, og sørger for at rådgivning kan skje på et solid grunnlag av rådata fra alle deler av kysten. Spredningsmodellen for lakselus ble brukt aktivt slik at forskerne skal kunne verifisere resultatene fra den.

Havforskningsinstituttet leder overvåkingsprogrammet på oppdrag fra Mattilsynet. I 2016 ble overvåkingen gjennomført i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), UNI Research Miljø og TF Aquaconsult. Feltarbeidet ble gjennomført fra slutten av april til siste del av august.

Kontakt: Bengt Finstad, seniorforsker i NINA

Les rapporten: Lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs norskekysten i 2016

 

 

 

   Motta nyhetsbrev fra nina