Nyhetsartikkel

Mesnaelva i Lillehammer er en bynær elv med mange brukere

Publisert 25.04.2017

Konsesjonsvilkårene for mange norske regulerte vassdrag skal revideres i nær framtid. Forskere fra NINA Lillehammer har i en studie av Mesnaelva i Lillehammer kommune sett nærmere på hvilke økologiske og sosiale verdier som knytter seg til dette bynære og regulerte vassdraget.

Mesnaelva ved Krokbua. Foto: Morten Kraabøl.
Mesnaelva ved Krokbua. Foto: Morten Kraabøl.

Mesnaelva renner også gjennom urbane områder, og den har derfor betydning for mange ulike brukergrupper.

–Vi håper at rapporten vil kunne bidra som inspirasjon og kunnskapsgrunnlag i byplanleggingen og i kommende revisjoner av konsesjonsvilkår, sier forsker Margrete Skår.

–Studien viser at Mesnaelva og grøntområdene i tilknytning til vassdraget har stor og variert betydning for friluftsliv, naturopplevelse og folkehelse. Vi fant også ut at redusert vannføring særlig på den sentrumsnære strekningen har påvirket opplevelsen av elva negativt for mange, sier Skår.

Tur, trening og rekreasjon

Elva i seg sjøl, det rennende vannet og landskapet rundt har stor betydning som trivselsskapende element for folk, blant annet på vei til og fra ulike gjøremål. Denne betydningen av elva er ikke unik for Mesnaelva. Elver har generelt stor betydning i bymiljøer. Det er begrenset fiske i Mesnaelva, og særlig introduksjon av gjedde har ført til at det nå er lite ørret i elva.

""

Mange bruker stiene langs Mesnaelva som transportetappe. Foto Margrete Skår/NINA

Rennende vann er viktig

Vanlige avbøtende tiltak for redusert vannmengde i regulerte elver er å pålegge regulanten minstevannføring i tillegg til utsetting av fisk. Studien viser at særlig bynære, regulerte elver har et stort potensial for friluftsliv, naturopplevelse og folkehelse hvis de avbøtende tiltakene målrettes mot andre og bredere brukergrupper enn bare fiskere. Ikke alle fisker, og generelt er det særlig få kvinner som fisker. Mange brukere av Mesnaelva er likevel opptatt av at det er fisk i elva fordi det gjør elva til en mer levende elv.

Aktuelle supplerende tiltak til minstevannføring og fiskeutsetting kan være god og tydelig skilting av sentrumsnære turstier, belysning, rydding og oppgradering av sentrumsnære stier, skogskjøtsel og beplantning, benker og sitteplasser m.m.  Slike tiltak vil kunne bidra til økt tilgjengelighet og betydning bynære elver der mange ferdes. Studien åpner for en diskusjon om hva som kan være aktuelle og viktige avbøtende tiltak i vilkårsrevisjoner.

Livet i elva og livet langs elva

Studien viser at Mesnaelva har stor og variert betydning for friluftsliv, naturopplevelse og folkehelse. Og den har en viktig funksjon for byens identitet og befolkningens trivsel.

–Vi fant at både innbyggere og tilreisende trivdes best ved elva når de både kunne se og høre lyden av rennende vann. At mye av selve elveleiet er dekket av vann synes å være viktig, da opplever brukerne at dette er en mer naturlig elv, forklarer Margrete Skår.

Brukerundersøkelsen viste at et flertall av brukerne har begrenset kunnskap om hvordan vassdragsregulering påvirker økologien i vassdraget, og da også hvordan endringer i konsesjonsvilkårene vil kunne påvirke miljøet rundt og selve naturopplevelsen.

""

Mesnaelva som byelv er viktig også for besøkende. Foto: Margrete Skår/NINA

Ulike tiltak kan øke elvas verdi

Hovedformålet med vilkårsrevisjoner for regulerte vassdrag er å kunne iverksette tiltak for å bøte på skader eller miljømessige ulemper som ikke ble vurdert da konsesjonen til å regulere vassdraget ble gitt. Gode miljøløsninger, miljødesign og en vinn-vinn tilnærming for kraft og miljø er avgjørende. Vannforskriften krever at det gjøres en helhetlig vurdering.

Fisk, fiske, naturmangfold, landskap, friluftsliv og reiseliv skal vurderes og avveies opp mot den kraftproduksjonen som Mesnaelva og andre regulerte vassdrag og elver gir. Det kan være aktuelt med ulike tiltak for å bedre ørretfisket, men den introduserte gjedda er en stor utfordring i denne elva.  

–For mange innbyggere og besøkende i Lillehammer og rundt Mesnaelva er stiene oppover og nedover fra sentrum ukjente områder. Skilting, belysning, hogst, opprydding og beplanting på disse strekningene, i tillegg til økt vannføring, kan som nevnt være aktuelle tiltak som vil øke verdien av vassdraget. Og dette er også stort sett rimelige tiltak som mange vil ha glede av, avslutter Skår.

""

Fiske er en av mange aktiviteter som utøves i Mesnaelva. Foto Margrete Skår/NINA.

Forskning på natur og samfunn

De siste årene har mange NINA-forskere engasjert seg i ulike studier om miljøtiltak i regulerte vassdrag. Denne NINA-studien var motivert av å bidra med tverrfaglig kunnskap, der miljøfaktorer og brukerinteresser knyttet til regulerte vassdrag ble sett i sammenheng. For å framskaffe tverrfaglig kunnskap fant forskerne det relevant å gjennomføre en case-studie i et bynært, regulert vassdrag, og valgte Mesnavassdraget i Lillehammer kommune. Prosjektet ble startet opp og finansiert som en del av det interne forskningsprogrammet «Interne strategiske satsninger» i NINA. I tillegg til NINAs egenfinansiering av studien har Eidsiva Vannkraft AS bidratt til finansiering av prosjektet.

Her kan du kan lese mer om forskningen NINA gjør i grenseflaten mellom natur og samfunn

Les rapporten Mesnaelva i Lillehammer. Brukerinteresser og økologi i et bynært, regulert vassdrag - NINA Rapport 1309.

Kontakt

Margrete Skår  

 

 

 

 

   Motta nyhetsbrev fra nina