Kjever og livmormateriale fra hjortevilt

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt samler inn kjever og livmor med eggstokker fra hjortevilt i overvåkingsområdene.

Innsamling av kjever fra elg, hjort og villrein

Underkjeven fra felte dyr er et viktig hjelpemiddel i forvaltningen av våre hjorteviltstammer. Tennene brukes til aldersbestemmelse, og mål av kjeven gir opplysninger om vekst og størrelse i ulike aldersgrupper.

Minst en hel kjevehalvdel inkludert alle fortennene skal leveres. Husk også å fyll ut kjevelappen. Foto Camilla Næss/NINA 

Som del av en systematisk bestandsovervåking samler det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt inn kjever og individdata fra en rekke overvåkingsområder for elg, hjort og villrein. Dette materialet gir både forskere og den lokale forvaltningen mulighet til å følge utviklingen i bestandenes kjønnssammensetning, aldersstruktur og kroppsvekt. 

I enkelte overvåkingsområder for elg og hjort samles det også inn livmor og eggstokker fra hunndyr som er ett år eller eldre. Sammen med resultatene fra aldersanalysene gir dette materialet kunnskap om brunsttidspunkt og produktivitet hos ulike aldersklasser. Produktiviteten i bestanden avhenger både av forholdet mellom ulike kjønns- og aldersgrupper og hunndyras reproduksjon ved ulike alderstrinn. Blant de yngste hunndyra har kroppsvekt direkte innvirkning på sannsynligheten for at de kommer i sin første brunst som ett eller toåringer. Hos eldre hunndyr har kroppsvekta betydning for størrelsen på kalven eller kalvene. Hos elg er kroppsvekt også nært relatert til sannsynligheten for at ei ku får tvillingkalver. Med andre ord, kroppsvekta hos hunndyr henger nært sammen med produktiviteten i bestanden.

Slik skal kjeven behandles:

  • Ta ut kjeven straks dyret er slaktet
  • Flå kjeven og skjær vekk det meste av kjøttet 
  • Heng kjeven til tørk 
  • Unngå å pakke kjeven i plast 

Kjevelapp

Merkelappen med opplysninger om dyrene (fellingslokalitet og fellingsdato, kjønn, nøyaktig vekt etc.) er viktig informasjon som både er viktig for forskningen og for den lokal hjorteviltforvaltningen. 
Kjevelappen brukes til å merke kjever og kjønnsorganer fra felte dyr. Kjevelappen skal inneholde opplysninger om fellingslokalitet og fellingsdato, kjønn, nøyaktig vekt mm.  Disse opplysningene er avgjørende for at innsendt materiale (kjever og kjønnsorganer) skal kunne bearbeides og gi meningsfylt informasjon om hjorteviltbestanden og jakta i ulike områder.

  • Skriv tydelig 
  • Fyll ut kjevelappen så fullstendig som mulig
  • Vei dyret nøyaktig 
  • Minst en hel kjevehalvdel inkludert alle fortennene skal leveres
  • Ved innsamling av livmor og eggstokker legges en av avrivingslappene fra riktig kjevelapp i lag med prøven før denne fryses.  

Hva skjer med materialet videre? 

Måling av kjever og preparering av tenner for aldersbestemmelse skjer normalt på NINAs laboratorier i Trondheim. Kalver og 1 ½ åringer kan bestemmes på grunnlag av tannskiftemønster. På eldre dyr snittes tennene i svært tynne snitt (30/1000 mm), farges i kjemiske bad og avleses i mikroskop. Alderen avleses som soner i tannrota om lag som årringer i et tre. 
Den enkelte jeger kan finne igjen informasjon om skutte dyr i Hjorteviltregisteret. Når informasjon fra kjevelappene samles i Hjorteviltregisteret, sikrer vi en enhetlig og felles lagring av data. Samlet gir denne informasjonen god oversikt og informasjon om elg- og hjortebestandene. 

 
På eldre dyr snittes tennene i svært tynne snitt (30/1000 mm), farges i kjemiske bad og avleses i mikroskop. Alderen avleses som soner i tannrota om lag som årringer i et tre. Foto Camilla Næss/NINA.

Innsamling av livmor og eggstokker fra hjort

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt samler i 2015 inn livmor med eggstokker fra hjortekoller i overvåkingskommunene i Oppland, Vestfold og Telemark.

Hjortejegerne innen overvåkingskommunen for hjort i Oppland, Vestfold og Telemark er bedt om å samle inn både kjever og reproduksjonsorganer fra hjortekoller ett år og eldre. Dette materialet gir viktig informasjon om hjortekollas reproduksjon.

Hvor ligger livmor og eggstokker?

Livmoren kan forveksles med urinblære eller en del av endetarmen. Livmoren finner du ved å følge kjønnsorganene innover fra den ytre kjønnsåpningen. Skjeden ligger som et rør like inntil endetarmen. Et stykke lengre inn er en kraftig punglignende dannelse, dette er urinblæren. Like innenfor urinblæren ligger livmormunnen. Denne kjennes som et fastere parti der skjeden går over i livmoren. Livmoren er delt i to «horn», og er formet som en T. Eggstokkene ligger i det tynne vevet i forlengelsen av disse hornene.

Livmorens størrelse og farge varierer avhengig av om dyret har hatt kalv tidligere. På unge individer som ennå ikke har hatt kalver kan eggstokkene være mindre enn ei ert. Hos eldre dyr er både livmor og eggstokker betraktelig større. Det er viktig at både livmor og begge eggstokkene er intakte i det materialet som skal leveres.

Livmor og eggstokker fra et ungt (til venstre) og et eldre (til høyre) individ. Livmoren til venstre er fra et individ som ikke har båret fram kalv, og kjennetegnes med en lys farge og relativt kompakt konsistens. Livmoren til høyre er fra et hodyr som har båret fram kalv. I tillegg til at den jevnt over er vesentlig større, er livmoren gjerne mørkere i farge og løsere i vevet. Størrelsen og fargen på eggstokkene varierer både mellom individ og stadium i reproduksjonssyklusen. Foto Camilla Næss/NINA.

Hvordan skal materialet oppbevares?

Livmor med eggstokker fryses så raskt som mulig etter slakting.

NB: Husk å legge ved avrivingsslippen fra kjevelappen. Dette er avgjørende for å kunne koble informasjonen fra livmormaterialet mot tilhørende opplysninger fra gjennomgangen av kjevematerialet.

Hva forteller livmoren og eggstokkene?

Analyse av livmor med eggstokker gir viktig informasjon om hjortekollas reproduksjon. Livmorens størrelse og utseende forteller oss mye om tidligere drektighet, brunst og begynnende fosterutvikling. Av eggstokkene kan vi se om eggløsning har funnet sted inneværende sesong (om dyret har vært i brunst). Har dyret vært i brunst, observeres såkalte gule legemer. Eggstokkene gir i tillegg også informasjon om hvorvidt dyret har hatt kalv tidligere. Spor etter tidligere drektigheter kan ses som fargede arr inne i eggstokken. Disse arrene blir mindre tydelige jo lengre det er siden den aktuelle drektigheten. Arr fra siste års drektighet er gjerne tydelig rødbrune og relativt store. Eldre arr er mindre og har svakere farge. Disse arrdannelsene gir derimot mulighet til å fastslå hvor mange kalver hodyret har født i løpet av de siste åra.

Hva skjer med materialet videre?

Innsendt materiale blir registrert og undersøkt på NINAs laboratorium i Trondheim. Eggstokkene blir tatt ut, og fiksert på formalin i minimum to uker før videre gjennomgang. I det påfølgende arbeidet brukes en skalpell til å skjære de i tynne snitt. Deretter undersøkes snittene for å avdekke hvor vidt dyret har vært i brunst høsten det ble skutt spor etter årets eggløsning lete etter.

Data på kjønn, alder, slaktevekt og reproduksjon samles fra dyr skutt under jakta i overvåkingsregionene. I tillegg gjennomføres det kalv- og strukturtellinger i villreinområdene.. "Sett elg- og sett hjort-data" registreres i henholdsvis elg- og hjorteovervåkingsområdene

NINA utfører overvåkingen på oppdrag fra Miljødirektoratet. Les mer om overvåkingsprogrammet for hjortevilt på Miljødirektoratets nettsider.