Nyhetsartikkel

Lundenes trekkmønstre avdekker at vinterforholdene påvirker deres hekkesuksess

Publisert 01.12.2017

En rykende fersk forskningsartikkel i det anerkjente tidsskriftet Current Biology viser hvordan ulike overvintringsstrategier hos lunder fra ulike kolonier spredt over hele artens utbredelsesområde innvirker på deres reproduktive evne i den påfølgende hekkesesongen. Kolonistørrelse, trekkrutens lengde og vinterområdets breddegrad er blant faktorene som slår negativt ut på hekkesuksessen.

Lunder har små vingeflater i forhold til kroppsvekten og må derfor
Lunder har små vingeflater i forhold til kroppsvekten og må derfor "løpe" flere meter på vannet før de kommer seg i luften. Foto Tycho Anker-Nilssen/NINA.

Tekst: Erlend Lorentzen /SEAPOP 

For å avdekke hvilke faktorer som former dyrs trekkmønstre, hvorfor ulike bestander har ulike migrasjonsstrategier og hvordan disse igjen påvirker populasjonenes dynamikk, må man studere trekkmønstre på stor skala over hele artens utbredelsesområde. Forskere fra 8 land og 13 institusjoner har samarbeidet for å få til nettopp dette i et studium som tar for seg trekkruter og hekkesuksess hos lunde. Lysloggerdata fra 270 individer fordelt på 13 ulike kolonier i Storbritannia, Irland, Norge, Island, Canada og USA ble benyttet.

Les artikkelenOcean-wide drivers of migration strategies and their influence on population breeding performance in an endangered seabird

Sporingsdataene viste at lunder fra store kolonier eller områder med dårlige miljøforhold om vinteren trakk langt vekk fra kolonien og oppsøkte havområder med relativt lav produktivitet. Disse fuglene hadde lavere hekkesuksess påfølgende sommer. Det var også en negativ sammenheng mellom hekkesuksess og breddegrad for overvintringsområdet. Mekanismen bak disse sammenhengene kan ligge i energiforbruk: I store kolonier er konkurransen om ressurser størst, og dermed må man jobbe mer eller dra lenger av gårde for å skaffe nok føde. Lange trekkruter krever også mer energi, og det samme gjelder overvintring i kalde strøk. Jo mer energi overvintringen krever, desto lavere reserver vil fuglene ha når neste hekkesesong står for døren, noe som igjen kan redusere den reproduktive evnen.

Studiet demonstrerer verdien av moderne loggerteknologi for å kartlegge fuglenes leveområder utenfor hekkesesongen og hvor viktig det er med et godt internasjonalt samarbeid på dette området.

Kontakt

Kjell Einar Erikstad, seniorforsker i NINA

Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker i NINA

   Motta nyhetsbrev fra nina