Simulerer fjerning av hytte i Reinheimen

Simulerer fjerning av DNT-hytte

Villreinen bruker ikke lenger kalvingsområdene rundt DNT-hytta Pyttbua. Skal DNT oppgradere hytta, eller bør turismen i området begrenses? NINA har simulert konsekvensene.

Oversikt over de mest sannsynlige korridorene for å forbinde alle kalvingsområdene i Reinheimen.

 

Fram til nylig ble hele Reinheimen brukt av villrein, og områdene rundt DNT-hytta Pyttbua i Puttbudalen var et kalvingsområde på 1980-tallet. Men økt menneskelig aktivitet har ført til at den folkesky og nær trua villreinen i dag ikke lenger nytter området. Forstyrrelser langs de historiske vandringsrutene hindrer dessuten kontakt mellom de ulike villreinflokkene i Reinheimen.

I forbindelse med at DNT har søkt om å oppgradere Pyttbua, ønsket Nasjonalparkstyret i Reinheimen mer kunnskap før de behandlet søknaden. De ba derfor Norsk institutt for naturforskning (NINA) om en vurdering. 

NINA-forsker Manuela Panzacchi og kolleger har over flere år kartlagt den samlede belastningen av menneskelige aktiviteter i alle villreinområder, hva som fortsatt er gode og tilgjengelige leveområder og vandringskorridorer for villrein, og for å simulere effekten av mulige tiltak. De kunne derfor simulere effekten av tiltakene vurdert av Nasjonalparkstyret for ulike årstider: 1) stenging av DNT-hytta Pyttbua med tilhørende stier og skiløyper, eller 2) stenging av Pyttbua med sti- og løypenettverk pluss stenging av veien og etablering av en parkeringsplass på stedet «Kabben».

– Kartene gir for første gang et fugleperspektiv av hele det økologiske nettverket for villrein i Reinheimen, med kjerneområder for villrein, barrierer og korridorer innimellom. Dette er viktig også fordi det ikke finnes GPS-data for villrein i Reinheimen, sier Panzacchi.
Modellberegningene ser ut til å stemme godt med lokalkunnskap, en database over viltobservasjoner og beliggenheten til gamle fangstgroper.

– Det viser at modellene, som bygger på analyser av GPS data fra de 10 største villreinbestandene i Norge, og er validert på tvers av villreinområdene, kan fungere godt også i områder hvor vi ikke har GPS-data, sier Panzacchi.

Øker sannsynligheten for å gjenopprette forbindelsen innenfor villreinområdet

– Resultatene viser at scenario 2, der alle de foreslåtte tiltakene gjennomføres, er  det mest effektive med god margin. Det forventes å både øke størrelsen på egnet leveområde og sannsynligheten for å gjenopprette forbindelsen til det nordlige området gjennom hele året, men spesielt under kalvings- og migrasjonsperioden.

Forventet økning i funksjonelle kalvingsområder etter gjennomføringen av Scenario 2. Fjerning av Pyttbua, skiløyper og stenging av veien ved Kabben forventes å føre til en økning i egnet habitat for kalving på 16,9 km², som tilsvarer ca. 2366 fotballbaner

 

Konnektiviteten, altså graden av forbindelse innenfor området, forventes å øke 6% i kalvingsperioden. Dette tilsvarer en økning av gode og sammenhengende beiteområder på 19 km2, noe som tilsvarer 2619 fotballbaner.

Forventet økning i migrasjonskorridorer før og etter implementering av Scenario 2. Fjerning av Pyttbua, stier og skiløyper (vist her), samt plassering av en bom ved Kabben, forventes å føre til 4 % økning i bevegelsesmuligheter i Reinheimen (noe som tilsvarer 2616 km2 godt vår-sommer habitat). Dette forutsetter at menneskelig aktivitet holdes svært lav, spesielt i kalvingsperioden og tidlig om sommeren, for å sikre at simler med kalver kan bevege seg med minimale forstyrrelser.

 

– Velplanlagte og målrettede avbøtende tiltak kan ha stor betydning for bestandens fremtid, selv om det tilbakeførte arealet prosentvis kan ser ganske lite ut, sier Panzacchi.

Bakgrunn for videre diskusjoner om tiltaksplaner  

Panzacchi understreker at modeller først og fremst gir et objektivt, høyoppløselig kunnskapsgrunnlag over eksisterende og mulige forbindelser mellom kritiske områder, og samlet belastning i Reinheimen.  Dette kan tas med i videre diskusjoner med ulike aktorer for å forbedre tilstanden til villreinen jmf. Stortingsmelding for Villrein.  

For at villrein skal gjenoppta bruken av tapte kalvingsområder og migrasjonsruter må dyrene føle seg trygge i området. Samene bruker begrepet «beitero». Derfor anbefaler forskerne å være ambisiøs når det gjelder avbøtende tiltak. 

– Scenario 2 er et viktig tiltak rettet mot en kritisk flaskehals, men det er viktig å huske at målet er å holde forstyrrelser i nærområdet på et minimum, særlig i kalvingsperioden og tidlig på sommeren. Dette kan innebære at flere tiltak kan vurderes i en helhetlig sammenheng. Vi håper at kartene og resultatene som viser den samlede belastningen fra ulike menneskelige aktiviteter kan understøtte en god dialog med flere aktører for å finne de mest effektive løsningene for å sikre bestandens levedyktighet, sier Panzacchi. 


Les mer:

Scenarioanalyser: evaluering av effekten av avbøtende tiltak for villreinen i Reinheimen-Breheimen – NINA Rapport 2478

Statistisk modellering av samlet belastning av menneskelig aktivitet på villreinområder. Identifisering av viktige leveområder og scenarioanalyser for konsekvensutredning og arealplanlegging – NINA Rapport 2189

Menneskelig påvirkning på alle villreinområder i Norge. Et nytt Dashbord som leverer kart og statistiske estimater til støtte for forvaltningsprosesser – NINA Rapport 2342

Se nett-appene 
NettApp for villrein i Norge:  https://reindeermaps.nina.no/ 
NettApp om habitattap: https://www.nina.no/Naturmangfold/Hjortedyr/reindeermapsnorway

Les også: 
Kan vi åpne gamle villreinruter i Rondane ved å fjerne turisthytter, stier og veier?
Laget dashbord for villreinforvaltning (desember 2023)

Kontakt: Manuela Panzacchi